Fikk liv i død sentrumsgate
Torvgaten i Arendal fremsto som en spøkelsesgate. Nå omtales den som byens svar på Grünerløkka.
Gårdeierne hadde råd til å la lokalene stå tomme. Nå er de rausere og leier ut rimelig.
Selv om det kanskje ikke synes så godt på gateplan en tidlig oktoberformiddag, er det full aktivitet i den gamle handelsgaten rett ved Arendal torv. Det var ikke tilfellet for bare tre år siden.
– I 2015 sto totalt 19 bygg tomme i Torgkvartalene og gatene rundt da vi ble plukket ut som pilotkommune. Året før var det 25 tomme butikklokaler over et litt større område. I dag er det vanskelig å finne ledige lokaler i sentrum av Arendal, sier Lisbeth Iversen, prosjektleder for Levende Lokaler Arendal.
Om få år står ti praktbygg i Oslo tomme, uten at noen vet hva de skal fylles med. I en serie artikler ser Aftenposten blant annet på hvordan det går an å tenke nytt når gamle virksomheter er på flyttefot. I 2015 ble Arendal, Laerdal og Tromsø plukket ut som pilotkommuner til et prosjekt i regi av Design og arkitektur Norge (Doga), som skulle forebygge og bekjempe sentrumsdød. Det skulle skje gjennom aktivering av byens tomme lokaler i form av oppfinnsomhet og økt samspill mellom kommune, gårdeiere og gründere.
Gårdeierne har nøkkelen
– Prosjektet har hatt utrolig mye å si for at flere har sett på ledige lokaler som en ressurs, ikke som et irritasjonsmoment. Det har også ført til at flere gårdeiere er blitt gjort oppmerksom på at de sitter på en nøkkel i å vitalisere byen. Tidligere har mange gårdeiere latt vaere å leie ut. De har hatt råd til å la lokalene stå tomme, sier scenekunstner Kristine Norberg. Sammen med Kirsti Kobbeltvedt driver hun Blåsen kunsthavn, som arrangerer «Den fantastiske barnekunstfestivalen» i Sparebanken Sørs gamle lokaler. Den gamle bankgården fremstår i dag som et myldrende fellesskap med ulike kulturaktører oppover i etasjene.
– Det er blitt en veldig spin offeffekt av Levende Lokaler-prosjektet. Byen er blitt en arena som har tillatt å teste ut nye ting, uten at det har fulgt prosjektmidler med. Det er blitt en helt ny drive i byen, sier hun.
Selv har de ikke råd til å leie byens kulturhus. I stedet har de fått i stand en leieavtale med det de omtaler som en raus gårdeier.
– En del av husleien går tilbake til bankgården, slik at bygget holdes ved like. Vi betaler heller ikke for de lokalene som til enhver tid ikke er i bruk, sier hun.
Ikke mange meterne unna ligger Torvgaten 7. Her har 16 ulike bedrifter gått sammen om å spleise på husleien i de gamle lokalene til en kjent kleskjede.
Må vaere baerekraftig
– Da jeg bestemt meg for å satse på foto, visste jeg samtidig at jeg aldri ville hatt råd til å leie et stort lokale. Det har aldri vaert snakk
om at vi skal ha ting gratis. Vi må vise oss baerekraftige, men vi har fått litt spillrom for å kunne bygge oss opp. Så vil husleien øke gradvis, sier fotograf Mona Hauglid.
– Jeg hører ofte at Torvgaten blir sammenlignet med Grünerløkka.
I samme lokale ligger en veganerkafé og Unwrapped, som selger plastfrie produkter. Megan Strand startet med noen få hyller i et hjørne av lokalet. I dag kommer folk fra hele distriktet for å handle miljøvennlig, og omsetningen har allerede passert én million kroner på under ett år.
– Vi fikk sjansen til å teste ut markedet. Jeg visste jo ikke om dette kom til å fungere. At jeg i tillegg ble del av et større nettverk som ga meg en helt annen synlighet, gjorde at jeg turte å satse, sier Strand.
Fleksibel kommune
Torvgaten er i dag dekket opp av et bredt spekter av nye arbeidsplasser, flere av dem i co-workingkonsepter. Her har det også blitt etablert et bygartneri, et galleri og et urbant grendehus.
– Kommunen har vaert fleksibel med midlertidige tillatelser. De har vektlagt at utprøving kan stimulere til verdiskaping og arbeidsplasser, sier Lisbeth Iversen.
Hun mener Levende Lokaler handler om demokratisering av byutvikling, hvor flere tar ansvar og spiller hverandre gode.
– Vi har «funnet hjem igjen» til byen vår, men også oppdaget at byen er mer enn butikk. Den er møteplass, arbeidsplass og opplevelse. Ikke minst kan den i økende grad gi oss følelsen av å høre til i et fellesskap, som vi sammen har ansvar for å skape og utvikle.
«Bry-deg»-kultur
Iversen mener Levende Lokalerprosjektet også har skapt en «brydeg»-kultur, som har åpnet en mulighet for deling av kunnskap, drøfting av løsninger, involvering og deltagelse fra mange grupper. Denne entusiasmen har smittet over på byggmester Asle Thorsen, som eier ett av byggene i Torvgaten. Han skal nå transformere bygården tilbake til original stil.
– Levende Lokaler-prosjektet var en av grunnene til at jeg turte å kjøpe dette bygget. Jeg beveget meg nesten aldri i denne delen av byen, det var jo helt tomt. Nå er det skapt en entusiasme her, sier han. Thorsen kunne som gårdeier valgt å rive 1800-tallsgården og satt opp et kontorbygg i glass, stål og betong.
– Jeg har jobbet mye med gamle bygg. Derfor synes jeg det er interessant å ta vare på historien. Jeg regnet aldri på om det ville blitt billigere å rive, til det hadde bygget en altfor spennende historie, sier han.