Byen der Trump er sjanseløs
Al Capones Chicago var fredeligere enn demokratenes. Kanskje 87 år med makt er nok.
Kommentator Kristen McQueary i Chicago Tribune var registrert som demokratisk velger til 2010. Da ble hun republikaner. McQueary er lei av det hun kaller demokratisk vanstyre: helse, skole, økonomi, skatt, kriminalitet. Verst er det i staten Illinois, mener hun, men i storbyen Chicago er det også ille.
Republikanske Bruce Rauner ble guvernør i Illinois ved forrige valg, i 2014, men han har mislykkes, dels fordi demokratene beholdt kontroll over statens lovgivende forsamling. Tirsdag ventes han å tape
mot demokraten J.B. Pritzker. Først i februar kommer ordførervalget i Chicago. Barack Obamas tidligere stabssjef Rahm Emanuel går av, men demokratene antas å beholde makten.
Er Chicago ille, slik McQueary antyder? Tvert imot, vil en tilreisende helst si. Byens skinnende skyskrapersentrum, delt av Chicago-elven, slår glatt det klaustrofobiske og skitne Manhattan. Det er pent. Folk er travle og velkledde. Stemningen virker lett.
Problemet er bydelene i sør og vest, der folk stadig skyter hverandre. 765 ble drept i Chicago i 2016, de aller fleste skutt. Tallet går en del opp og ned, i fjor falt det til 650.
I det som kalles «gangsteraeraen», fra 1920-tallet frem mot 1960, ofte symbolisert ved byens skyteglade gangsterlegende Al Capone, lå antall årlige drap rundt 300. Under halvparten av dagens nivå, altså, selv om byen da hadde flere innbyggere.
Capone ble satt i fengsel i 1931, det året Chicago hadde sin siste republikanske ordfører. Det demokratiske parti har sittet ved makten i 87 år.
Svarte skyter svarte
Hovedbildet er at svarte skyter svarte, mens Chicagos hvite og rike merker lite til det. I løpet av en oktoberuke i sentrum og på et par universitetsområder hørte jeg aldri et skudd.
Illinois har relativt strenge våpenlover, men det hjelper lite fordi Indiana er en kort kjøretur unna. Der er lovene liberale.
Fattigdom, arbeidsløshet, dårlige boforhold og rusmisbruk i den afroamerikanske befolkningen er viktige faktorer.
Viktigst er et dysfunksjonelt politi. – I Chicago slipper du unna med drap, sier jusprofessor Max Schanzenbach ved Northeastern University.
Oppklaringsprosenten er latterlig lav – og fallende. Er det fordi hvite politifolk ikke gidder å oppklare svarte drap?
Disiplin er forhandlingstema
Professoren nøler frem et tja.
Det handler mer om dårlig ressursbruk og disiplin. Han peker saerlig på fagforeninger som et problem – kombinert med at demokratene styrer. – Det er vanskelig for partiet å lytte til laerernes fagforeninger, men ikke til politiets, sier Schanzenbach.
Politifolk har et sterkt stillingsvern og kan knapt omplasseres, selv om de har pådratt seg mange klager, forklarer han, «til og med graden av disiplin er et forhandlingstema, sammen med lønn og arbeidstid og slikt».
Når nesten ingen blir dømt, betyr det at drapsmenn forblir på gaten, med mindre de blir skutt av politiet. Siden 2007 har politifolk drept 400 personer i Chicago. Nylig ble en politimann dømt i en slik sak. Han var den første.
Samarbeider ikke
– Miljøene der drapene begås, samarbeider ikke med politiet. Det er ikke så rart, når politifolk aldri straffes for voldsbruk, sier Schanzenbach.
Politiet er underlagt Chicagos bymyndigheter. De har et åpenbart ansvar, selv om bildet er for komplekst til direkte å klandre dem. Chicago-politiet har est ut, svelger 40 prosent av byens budsjett og lar seg knapt styre. Også republikanerne har det med å lytte til politiets fagforeninger, siden disse ofte støtter dette partiet.
Myndighetene i Illinois og Chicago er blitt enige om en reform som skal skjerpe disiplinen og bedre forholdet mellom politiet og innbyggerne, ikke minst afroamerikanerne. Den må godkjennes av en føderal dommer.
Fallende folketall
President Donald Trumps justisminister, Jeff Sessions, ber dommeren si nei. Argumentet er at den vil hemme kriminalitetsbekjempelsen. Tilhengerne av reformen sier det er motsatt: Større tillit til politiet er nøkkelen til fremgang.
Kriminalitet er bare ett problem. Som den eneste av USAs storbyregioner opplever «Chicagoland» – byen og dens forsteder – fallende folketall.
Journalist McQueary mener årsaken er at den svarte middelklassen flytter til sørstatene. – I Illinois har de USAs høyeste skatter uten å få noe igjen for pengene. De offentlige tjenestene står ikke i stil med kostnadene, de har ingen fysisk trygghet og få muligheter i arbeidslivet, mener hun.
– Toleranse for korrupsjon
Mark Hansen, professor i statsvitenskap ved University of Chicago, forklarer Det demokratiske partis sterke stilling med historie og demografi. Opprinnelig støttet partiet seg til den hvite, katolske arbeiderklassen, mange irske immigranter. I dag vinner demokratene primaert på hvit middelklasse og svarte velgere. Arbeidere og fagforeninger er det faerre av.
Også Hansen, som står til venstre, mener maktmonopolet har negative sider: – Byen har en viss toleranse for korrupsjon. Fagforeningene er mektige. Politiet tar ikke ordre fra politikerne. Men de fleste har det bra. De offentlige tjenestene er gode. Chicago er en attraktiv by og har klart overgangen fra industrialderen til i dag, sier Hansen.
Kristen McQueary stemmer ikke på Trump, men hun stemmer republikansk i valget til Kongressen og i guvernørvalget i Illinois om noen dager. Det hjelper neppe. Demokratene ventes å vinne alle valg til Representantenes hus i Chicagoland.
Uklok lojalitet
I stedet for å flytte burde den svarte middelklassen bidra til å gi republikanerne en sjanse i Chicago, mener McQueary. Da kan det bli lavere skatter og bedre naeringspolitikk. Bedrifter kan flytte inn i de svarte bydelene i stedet for å flytte ut. Republikanerne vil også forlange bedre resultater for pengene som går til politiet, tror hun.
Hun tror ikke at de svarte bydelene neglisjeres fordi demokratene tar svarte stemmer for gitt. – Demokratene er ikke kyniske, men etter 87 år trenger både de og byen en pause, sier McQueary.
Polariseringen i USA betyr at republikanske velgere nødig svikter Donald Trump, selv om de burde gjøre det. Demokratene i Chicago nyter godt av samme mekanisme, og heller ikke her virker det klokt.