Munch kunne mer enn å male
I en ny bok knytter kunsthistoriker Øystein Ustvedt Edvard Munchs mentale sammenbrudd i 1908 til et taktskifte i malerens karriere.
Edvard Munch var ikke bare en stor kunstner. Han var også en god strateg og markedsfører, ifølge kunsthistoriker Øystein Ustvedt, aktuell med boken Munch – en introduksjon til bildene og livet.
I en ny bok om Edvard Munch avliver kunsthistoriker Øystein Ustvedt forestillingen om kunstneren som isolert huleboertype.
Etter mange tøffe år i Paris og Berlin legges Edvard Munch inn på dr. Jacobsens nerveklinikk i København i 1908. Da han kommer ut året etter, skjer det flere endringer både kunstnerisk og personlig.
– Dette vendepunktet er et av de mest interessante temaene i Munchs kunstnerskap. Vendepunktet – eller fornyelsen, som jeg kaller det – er knyttet til det mentale sammenbruddet i 1908 og 1909, men den kunstneriske fornyelsen hadde i realiteten begynt før, sier kunsthistoriker Øystein Ustvedt.
Han er aktuell med boken Munch – en introduksjon til bildene og livet.
Ville henge med i tiden
I årene før levde Munch svaert tett på kunstmiljøet i Berlin. Han forstår at han må endre kurs og skru opp volumet for å henge med. For er det noe Munch er opptatt av, så er det å henge med.
På begynnelsen av 1900-tallet skjer det store endringer i kunsten i Europa. Cezanne, Van Gogh og Gauguin blir trukket frem som moderne mestre.
– Munch skjønner at han må gjøre noe. Og han klarer å fornye seg. «Livsfrisen» som konsept var i ferd med å bli litt passé. Han var søkende etter noe nytt. Han ble mer opptatt av livskraft, jordbruk, natur og arbeidere og ikke minst solen. Fornyelsen kulminerer med Solen og de andre auladekorasjonene i Universitetet, sier Ustvedt, som arbeider ved Nasjonalmuseet.
Berlin, København og Kragerø
Da oppholdet på nerveklinikken var avsluttet våren 1909, gikk Edvard Munch inn for å endre livsstil. I mange år hadde han levd uten noe fast tilholdssted. Nå var det flere forhold som trakk Munch til hjemlandet.
Han seilte i medvind. Under sykeleiet hadde han fått St. Olavs Orden, og folk naermest kaptes om å kjøpe bildene hans.
Han flyttet til Kragerø og pleiet omgang med nye og gamle venner. Han falt til ro og ville i gang med noe nytt.
I mai 1909 meldte han seg på i konkurransen om å få utsmykke Universitetets aula. Det var stor strid, og det trakk ut, men til slutt fikk Munch oppdraget. Konkurrenten var først og fremst Emanuel Vigeland, som hadde spesialisert seg på den type arbeid. Det pågikk en veldig kamp, både i juryen og i offentligheten.
Lysere og mer harmonisk
Munch vant fordi han hadde mange støttespillere og gode strategiske evner, men først og fremst fordi hovedkonseptet med Solen i fondveggen, omgitt av Historien og Alma Mater på hver side, viste seg som det mest suverene og overbevisende.
Nasjonalgalleriets direktør, Jens Thiis, skulle bli en viktig støttespiller i konkurransen om hvem som skulle få slippe til.
– Med aulautsmykningen springer den kunstneriske fornyelsen ut i full blomst. Det er en mye lysere, mer harmonisk og mer utadvendt Munch vi nå ser, sier Ustvedt.
Strateg og markedsfører
– Munch hadde aldri fått dette oppdraget om han ikke var en god strateg og markedsfører. Hele livet bygget han allianser og nettverk. Han bruker sine kontakter og venner. Brevene som finnes etter ham, vitner om stor omgjengelighet, sosial teft, omfattende nettverk og mange venner, sier Ustvedt.
Likevel levde han som enslig hele livet. – Det var nok fordi han var så kompromissløst opptatt av sitt eget kunstnerskap. Han hadde forhold til flere kvinner, men valgte den kunstneriske utfoldelsen. Han var fanatisk opptatt av sitt eget kunstnerskap.
Munch jobbet med auladekorasjonene både i Hvitsten og Kragerø, og han reiste over fjorden med lerretene rullet under armen. Han behandlet maleriene røft, og den uvørne behandlingen nesten forsterket det estetiske uttrykket.
Ble en holden mann
Munch var også økonomisk klok. Han be-
gynte med grafikk og tok imot tyske kunsthandlere i perioden han bor på Jeløya. Han ble en holden mann. I 1916 kjøpte han Ekely ovenfor Skøyen, en gul, romslig sveitservilla med en 45 mål stor jordbrukseiendom.
Eiendommen kostet 75.000 kroner. Til sammenligning var årslønnen til Nasjonalgalleriets direktør ca. 5000 kroner.
– Munch, som bare 10–15 år tidligere var nødt til å be andre om penger, satt nå meget godt i det, sier Ustvedt.
Godt blikk for andre
Ustvedt er ikke i tvil om at Munch endret malerkunsten her hjemme da han begynte å male ekspresjonistisk og viste sine følelser på lerretet.
– Han redefinerte kunsten og innførte en eksistensiell og emosjonell dimensjon i bildene som ikke var gjort før, sier forfatteren. Viktigst for meg må nok vaere å få frem hans evne til å leve seg inn i andre menneskers situasjoner og psyke. Munch hadde et blikk for det utsatte mennesket. Han viste stor sympati for vanlige mennesker, sier Ustvedt.