KrFs viktigste krav

Familiepolitikk, blant annet med heving av barnetrygden.

Miljø og fattigdomsbekjempelse i Norge og i utlandet.

Kampen mot sorteringssamfunnet, spesifikt endring av paragraf 2C i abortloven og tvillingabort.

KrF vil øke barnetrygden fra 12.000 til 20.000 i året og må hente 10 milliarder i økt skatt for å få dette til.

Ropstad varsler også kamp om endringer i bioteknologiloven.

Det ligger et stort ansvar på oss å vise i praksis at velgerne ikke får den opplevelsen.

– Hareide frykter hva som vil skje med dette retningsvalget?

– Jeg tror KrF ville blitt utvannet i regjering med Ap og Sp, og at man etter hvert ville slitt med å se forskjell på oss og dem. Vi har en stor mulighet for å profilere oss tydelig som et gjenkjennelig KrF på den siden, der vi lettere skiller oss ut som parti.

– Dere får langt tøffere motstand fra Frp?

– Vi er like uenige med Frp i politikk og vil ta oppgjør med dem. Men i en regjering er det en annen dynamikk, der vi sitter rundt et bord og finner løsninger så ofte mulig. Jeg satt med Per Sandberg og forhandlet om bistand den gangen vi økte med 2,5 milliarder. Det gikk fint.

Har en smertegrense

Ropstad varsler kamp om endringer i bioteknologiloven.

– Det er mange endringer som er nødvendige, og det må komme en sak om den loven nå. Den har stått uforandret lenge.

KrF ser etiske dilemmaer for eksempel rundt eggdonasjon og assistert befruktning, men må vente tøff kamp fra Venstre og deler av Frp for å få gjennom endringer.

– Her må de ha forståelse for at vi har en smertegrense, akkurat som vi må ha forståelse for deres. Vi må finne en balanse, men det blir ikke lett.

– Det vil vaere et stort press på Erna Solberg for å lykkes med forhandlingene?

– Ja, hvis ikke dette lykkes, så rakner prosjektet hennes.

Ropstad håper å få en eventuell regjering på plass før nyttår.

– Det er vår ambisjon. For å vise dem som er skuffet at vi får gjennomslag, er det viktig å få dette på plass fort, mens vi har momentum. Men vi er fire partier som skal snakke sammen, og jeg har en viss respekt for at det er krevende for regjeringspartiene å snu seg rundt.

– Det har gått i ett i fem uker. Hvor kjørt er du nå?

– Ikke så veldig faktisk. Prosessen har gitt energi, også. Men at jeg og Knut Arild har vaert så synlig uenig om et valg, har vaert en stor påkjenning.