Trump vil styrte Irans presteregime. Det kan styrke en gruppe han sterkt misliker.
Aftenpostens Gunnar Kagge syklet i Iran like før USA innfører historisk strenge sanksjoner mot landet. Han traff mange iranere som elsker Amerika.
– I fjor var det helt fullt her, sier resepsjonisten på hotellet.
– Når store flyselskap slutter å fly til Iran, blir det enda verre.
To uker før USA innfører nye sanksjoner mot Iran, dro jeg på sykkeltur. Målet var å snakke med vanlige folk. De jeg traff, er anonymisert for ikke å utsette dem for problemer.
Resepsjonisten er kanskje 30 år gammel.
– Dette er bittert. Jeg vokste opp med prat om sanksjoner, sanksjoner, sanksjoner. Så trodde vi at det ble slutt, at vi skulle bli godtatt i det internasjonale samfunnet.
Ikke minst skaper det problemer at internasjonale banker ikke vil ha noe med Iran å gjøre. Dermed virker ikke bank- og kredittkort. Alt må skje kontant.
– Amerika er førstevalget
Noe av det som slår en førstegangsbesøkende til det prestestyrte landet, er åpenheten i møtene med folk. Først og fremst er det middelklassen som kan engelsk, og det er ikke der presteskapet har maktbasen sin.
– Jeg synes det er gøy å hjelpe dere, sa en kar som viste oss vei i en av storbyene.
– Alternativet er å gå hjem, og der må jeg ta oppvasken.
– Om jeg skal reise, er førstevalget Amerika. Det er helt feil når myndighetene sier at vi ikke liker amerikanere.
Mannen som ikke likte oppvask, bekreftet inntrykket vi fikk. Den iranske middelklassen deler ikke regimets hat mot USA. Men Donald Trump har ingen høy stjerne.
– Iranerne har en mye større ytringsfrihet enn den du finner i arabiske land, sier seniorforsker Sverre Lodgaard ved NUPI.
– I det siste har det vaert spontane protester en rekke steder. De har rettet seg mot livsvilkårene, og regimet har tatt det på stort alvor.
Lodgaard mener det er åpenbart at amerikanerne håper å presse frem et regimeskifte i Teheran. Han er langt fra sikker på at demonstrantene og iranere flest deler det ønsket.
– De vil ha reformer, men de har dårlig erfaring med regimeskifte, sier han.
En fredelig øy
I løpet av turen snakket jeg kun med én person som åpent støttet regimet.
– Se på landene rundt oss, Afghanistan, Irak, Syria og ikke minst Jemen. De har ikke gode ledere, og der er det krig.
Myndighetene resonnerer på den måten i sin propaganda, og det er ikke lett å argumentere mot.
Mens vi snakket, kom en kollega av den unge mannen bort til oss. Han tok opp en 50.000 realsseddel med bilde av ayatollah Khomeiny. Med fingrene laget han en pistol og fyrte løs mot grunnleggeren av den islamske republikken.
Vår nye venn lo litt og sa at de to krangler mye om religion.
På en buss snakket jeg med en forretningsmann som sa at vi i Vesten ikke forstår forholdet mellom religion og politikk i Iran. Vi tar alt for bokstavelig. Han mente at folk flest er opptatt av det enhver middelklassefamilie ønsker: utdannelse for barna og trygg alderdom.
– Det så bra ut lenge, vi var på rett vei. Så kom Trump, avsluttet han.
Hva som skjer etter skjerpingen av sanksjonene, tør han ikke spå om.
I strid med folkeretten
Heller ikke vestlige forskere kan si noe sikkert om hva konsekvensene av sanksjonene blir. Men Lodgaard er klar på at sanksjonene ikke bare er uvanlig strenge i historisk perspektiv. Tilbaketrekningen fra atomavtalen som utløste dem, skjedde uten så mye som en referanse til FN eller folkeretten.
Kina har sagt at de vil fortsette å importere like mye fra Iran. Russerne vil kjøpe iransk olje for videresalg slik at Iran kan kjøpe russiske varer til samme verdi.
En annen usikkerhetsfaktor er EU og Europa, sier Lodgaard.
Mandag skrev The Financial Times at EU jobber med å sette opp en struktur som skal gjøre det mulig for europeiske bedrifter å omgå sanksjonene. Men det er vanskelig å finne et land som vil ta ansvar for å organisere dette fordi de risikerer USAs hevn, enten politisk eller økonomisk.
Styrker de konservative
Professor emerita Kari Vogt tror at sanksjonene først og fremst vil styrke den konservative fløyen i Iran og gjøre livet vanskeligere for dem som ønsker reformer.
– Jeg tror det vil føre til økt antiamerikanisme. De konservative kan bruke sanksjonene for å vise at USA ikke vil iranerne vel, sier hun.
På vei ut av Iran møtte vi en bedriftsleder som skulle til Europa for å kjøpe maskiner til fabrikken sin.
– Men hvordan vet du at du får levert varene du bestiller når det er bare dager til amerikanernes sanksjoner?
– Vi vet ikke, men livet må gå videre. Vi må forsøke å gjøre det beste ut av situasjonen, svarte han med et skuldertrekk.
gunnar.kagge@aftenposten.no