Øverst på ønskelisten: gratis utdanning
Jonas Marsh jobber 55 timer i uken ved siden av studiene. Den skyhøye prisen for utdanning i USA bidrar til at flere unge vil stemme. Jonas Marsh (22) har noen få liter bensin igjen på tanken. Det er nok til å komme seg hjem fra jobb og på skolen neste morgen. Da er det tomt.
I kjøleskapet hjemme har han en toliter med melk og frokostblanding.
– Jeg tror det skal holde akkurat til jeg får lønn på fredag. Det går med et nødskrik, sier Jonas med et smil mens han tørker bardisken på hotellet der han jobber.
22-åringen fra Texas er en av mange unge amerikanere som betaler for sin egen utdannelse ved å jobbe fulltid ved siden av studiene. Han er på skolen hele dagen og jobber fullt kveldsskift på et hotell etterpå. Men ikke nok med det:
– Jeg kjører også Uber i helgene. Da pleier jeg å høre på forelesninger mens jeg kjører for å vaere så effektiv som mulig.
Innimellom arbeid og studier skal Jonas sørge for at han får stemt. I 2016 stemte han for første gang.
– Jeg stemte på Donald Trump. Jeg liker en del av det han står for, blant annet er jeg glad i våpen. Men jeg kommer nok til å stemme annerledes denne gangen, sier Jonas.
Han vurderer å stemme på den demokratiske senatorkandidaten Beto O’Rourke. Jonas sier han identifiserer seg som konservativ, men ønsker å se endringer.
– Det handler mye om situasjonen jeg er i og byrden ved å ta utdanning, sier Jonas.
Kan bli historisk
Dette valget kan få historisk høy deltagelse fra dem mellom 18 og 29 år, ifølge en ny undersøkelse fra Harvard University.
Over 40 prosent sier at de vil stemme den 6. november. Det er dobbelt så mange som i 2014. Spørsmålet er om det er nok til å påvirke utfallet.
Øverst på ønskelisten til de unge velgerne? En jobbgaranti fra myndighetene og fjerning av skolepenger ved offentlige høyskoler og universiteter, ifølge Harvard.
Utdanning er et av de viktigste temaene i mellomvalget, spesielt på lokalplan og i guvernørvalgene. Demokratene har hamret løs på utdanningsminister Betsy DeVos i tusenvis av TV-annonser. Hun er en forkjemper for privatisering av skoler.
USAs befolkning har nå 11.000 milliarder kroner i studiegjeld, og mange bekymrer seg for om den er håndterbar.
Prisen på høyere utdanning har steget til uholdbare høyder, og unge amerikanere har i praksis fire alternativer: få foreldrene til å betale, jobbe full tid ved siden av
Unge amerikanere kan gi Trump en nesestyver i tirsdagens mellomvalg.
utdanningen, ta opp massiv gjeld eller få stipender.
Jobber 55 timer i uken
Jonas anslår at han jobber 50–55 timer i uken utenom tiden på skolen, der han studerer til å bli sykepleier. På den måten håper han å vaere nesten gjeldfri når han er ferdig om halvannet år. Jobbene som hotellresepsjonist og Uber-sjåfør i Austin, Texas, er ikke noe å bli rik av. Det holder akkurat til å dekke utgiftene til skolepenger, mat og transport. Han spare på bensinen mot slutten av lønningsperioden.
– Det er hardt, men jeg tror at det er verdt det i det lange løp. Samtidig skulle jeg selvsagt ønske at det var litt enklere å ta en utdanning, sier Jonas.
Nesten halvparten av alle amerikanske collegestudenter jobber for å betale for studiene. Jonas mener det er sunt. Inntil et punkt.
– Jeg laerer å bli selvstendig og ta vare på meg selv. Men jeg får jo ikke så mye tid til å vaere ungdom, gå ut og drikke øl, den type ting, sier han.
For foreldre som skal betale hele collegeutdanningen for barna, er det en enorm utgift. Mange sparer penger i collegefond fra barna er små. Linda Goldman (57) og mannen Bruce (58) fra New Jersey har to barn som nå begge går på college. Det koster foreldrene nesten 1 million kroner i året med skolepenger og opphold på campus.
– Det er helt vilt, sier Linda. – Jeg skulle ønske at systemet ikke var sånn, og at tilgang til utdanning var lik for alle.
Sønnens utdanning er dyrest. Han går på et elitecollege nord for New York. Prisen er nesten 600.000 årlig. Datteren går på college i Wisconsin.
– Vi har vaert heldige. Bruce har tjent mye penger gjennom jobben sin og har investert, så vi har råd til det. Og vi vil jo selvsagt at barna våre skal få den best mulige utdanningen.
– Er det verdt det?
– Jeg håper det, sier Linda.
– Men jeg håper også at vi får bukt med denne prisutviklingen. Utdanning er en så viktig faktor i et samfunn. Slik det er nå, er det mange som setter seg i bunnløs gjeld. Systemet for stipend og hjelp fra myndighetene er utrolig forvirrende og uklart. Det er usikkert for de fleste hvor mye de til slutt vil ende opp med å betale. Princeton University i New Jersey er et av USAs mest prestisjetunge universiteter med aerverdige gamle murbygninger som minner om britiske eliteskoler.
– Det ligner på bygningene i Harry Potter, sier Lillian Stout (19), som er ny student denne høsten.
Lillian kommer ikke fra en familie som har råd å betale 600.000 kroner i året for utdanningen. Men hun har et annet talent som har gitt henne mulighet til å gå på en toppskole: hun er en av USAs beste unge lacrosse-spillere. Sportstalenter har lenge fått innpass på USAs eliteuniversiteter.
– Jeg valgte Princeton allerede mens jeg var på high school. De gir meg stipend og en mulighet til å gå på et toppuniversitet.
Likevel begrenset økonomien Lillians muligheter. Stipendet dekker ikke alt, og hun regner med at hun må jobbe ved siden av studiene og lacrosse-treningene. – Jeg har ikke lyst å betale ned gjeld resten av livet.