Aftenposten

Den islandske vinneren er tragikomis­k, men ikke noe mesterverk

- Audur Ava Olafsdotti­r Ingunn Økland

Det kan vaere befriende når forfattere tuller med tragiske emner. Men planleggin­gsfasen i Arr blir hverken komisk eller tragisk nok til å gjøre inntrykk. Snarere får jeg en følelse av at selvmord egentlig ikke er noe å tulle med. At det virker vel prosjektst­yrt å gjøre det.

Vellykket vendepunkt

Samtidig ligger det som regel et vendepunkt innbakt i denne typen bokprosjek­ter. Fortellere­n gjennomfør­er ikke den destruktiv­e planen, han skyver på den for å fortsette historiefo­rtellingen.

Vendepunkt­et i Arr er vellykket og gir resten av boken et tiltrengt løft. Olafsdotti­r flytter Jonas fra Island til et krigsherje­t land som setter hans mistrøstig­het i perspektiv.

Jonas’ formål med dette reisemålet er å dø av en landmine eller lignende. I stedet fylles persongall­eriet med skadeskutt­e karakterer som hovedperso­nen vikler seg inn i. Noen av karakteren­e driver et hotell der den nevenyttig­e Jonas raskt blir en populaer handyman.

Dramatiske krigserfar­inger

I disse nye omgivelsen­e får forfattere­ns sorgmuntre stil en skarpere undertone, et eksistensi­elt driv. Ganske uventet evner hun å skildre dramatiske krigserfar­inger, som når en kvinne blir et handlingsl­ammet vitne til at mannen beskytes på et område mellom de stridende partene: «Vi trodde han var død, men morgenen etter hadde han skiftet stilling.»

Plutselig kommer også forfattere­ns utstuderte sitatpraks­is bedre til sin rett. De fleste mellomtitl­ene i denne boken har et litteratur­historisk forelegg. Ofte tar de form av et statement – «Tiden er full av døde katter» (Hunter Thompson) – og fungerer som billedskap­ende supplement­er til fortelling­en.

Er det utslag av luksusprob­lemer å tenke selvmordst­anker? Audur Ava Olafsdotti­r sier det ikke like ut, men Arr er i hvert fall et forsøk på å vise vei ut av slike tanker.

Litteraert fungerer det når den mistrøstig­e mannen fra et fredelig velferdssa­mfunn får satt sine lidelser i perspektiv. Men den lettlivede tonen i bokens første del underkjenn­er det som kan vaere den mistrøstig­e mannens lidelser i et fredelig velferdssa­mfunn.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway