Den islandske vinneren er tragikomisk, men ikke noe mesterverk
Det kan vaere befriende når forfattere tuller med tragiske emner. Men planleggingsfasen i Arr blir hverken komisk eller tragisk nok til å gjøre inntrykk. Snarere får jeg en følelse av at selvmord egentlig ikke er noe å tulle med. At det virker vel prosjektstyrt å gjøre det.
Vellykket vendepunkt
Samtidig ligger det som regel et vendepunkt innbakt i denne typen bokprosjekter. Fortelleren gjennomfører ikke den destruktive planen, han skyver på den for å fortsette historiefortellingen.
Vendepunktet i Arr er vellykket og gir resten av boken et tiltrengt løft. Olafsdottir flytter Jonas fra Island til et krigsherjet land som setter hans mistrøstighet i perspektiv.
Jonas’ formål med dette reisemålet er å dø av en landmine eller lignende. I stedet fylles persongalleriet med skadeskutte karakterer som hovedpersonen vikler seg inn i. Noen av karakterene driver et hotell der den nevenyttige Jonas raskt blir en populaer handyman.
Dramatiske krigserfaringer
I disse nye omgivelsene får forfatterens sorgmuntre stil en skarpere undertone, et eksistensielt driv. Ganske uventet evner hun å skildre dramatiske krigserfaringer, som når en kvinne blir et handlingslammet vitne til at mannen beskytes på et område mellom de stridende partene: «Vi trodde han var død, men morgenen etter hadde han skiftet stilling.»
Plutselig kommer også forfatterens utstuderte sitatpraksis bedre til sin rett. De fleste mellomtitlene i denne boken har et litteraturhistorisk forelegg. Ofte tar de form av et statement – «Tiden er full av døde katter» (Hunter Thompson) – og fungerer som billedskapende supplementer til fortellingen.
Er det utslag av luksusproblemer å tenke selvmordstanker? Audur Ava Olafsdottir sier det ikke like ut, men Arr er i hvert fall et forsøk på å vise vei ut av slike tanker.
Litteraert fungerer det når den mistrøstige mannen fra et fredelig velferdssamfunn får satt sine lidelser i perspektiv. Men den lettlivede tonen i bokens første del underkjenner det som kan vaere den mistrøstige mannens lidelser i et fredelig velferdssamfunn.