Lys og varme
se. Men i teater må det tas sjanser, og i dette tilfellet slår det til for full musikk.
Denne nye norske familiemusikalen spås en lang fremtid av mange grunner, som sjarm og tilgjengelighet, scenisk og musikalsk skjønnhet, gode skuespillere, dyktig manusarbeid av Hilde og Hanne Hagerup, sikkert med litt bistand av faren Klaus, og god filmatisk regi av Synne Teksum.
Her veksler det mellom melankoli, lengsel, fellesskaps- og juleglede, humor for alle aldre og – kanskje viktigst – den slags teatermagi som kan skape et publikum for fremtiden.
Noe er skummelt, men ikke for skummelt. Noe er juleaktig, men ikke for søtt. Noe er trist, noe er spennende.
Det meste er sjarmerende, kjapt, inkluderende, helhetlig og fremfor alt varmt. Voksne kan kose seg med ekko fra Good Morning, Vietnam, Dracula, og Star Wars (den mørke siden), mens barna får litt Narnia, mystisk skyggeteater og flyvende papirfugler – alt inkorporert i Tomas Adrian Glans’ flytende koreografi.
Vakker musikk
For dem som ikke kjenner Snøfall fra før, kan første akt virke litt stappet. Mye informasjon om to helt forskjellige steder med forskjellige innbyggere og oppgaver, skal inn samtidig, men Gjermund An-