Dette er endringene i abortloven Erna Solberg (H) åpner for

18. oktober gikk KrF-nestleder Kjell Ingolf Ropstad ut i media og spurte om Erna Solberg (H) eller Jonas Gahr Støre (Ap) er villig til å endre abortloven for å få KrF inn i regjering. De aktuelle endringene gjelder paragraf 2c i abortloven, som åpner for senabort dersom det er fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, og det som ofte refereres til som «tvillingabort», det vil si forsterreduksjon av ett eller flere friske fostre. KrF ønsker disse fjernet. Kort tid etter gikk statsminister Solberg ut og sa at hun kunne gi KrF støtte til forbud mot tvillingabort. For halvannet år sa hun nei til et slikt forbud i Stortinget.

I tillegg sa Solberg at hun var åpen for endringer i paragraf 2c, bestemmelsen som gir rett til abort i tilfelle det ufødte barnet diagnostiseres med alvorlig sykdom. og naermest hikstet frem hvorfor jeg var der. Samme ettermiddag aborterte jeg. 11 cm og 38 gram. Det føltes som en fødsel.

Aldri har jeg grått så mye og skammet meg så mye som i ukene og månedene som kom. Jeg skulle starte i ny jobb en uke etter dette. Men morgenen før første arbeidsdag hadde jeg fortsatt blåmerker på begge hendene etter venekatetrene fra aborten. Jeg ble hjemme en uke til. Det opplevdes ikke spesielt «lettvint».

Prøven politikerne holder igjen

Det er en enkel måte å finne ut av om fosteret en kvinne baerer har kromosomfeil. Med NIPT gjøres en enkel blodprøve av mor. Men. Det vil jo vaere lett å «sortere ut» syke foster på denne måten. Så jeg måtte ligge der, på en benk på Rikshospitalet, med alle nålers mor inn i morkaken. En nål som i seg selv gir stor risiko for abort.

Nå er det under visse forutsetninger blitt lov til å gjøre NIPT i Norge. Men selv jeg kvalifiserer ikke til det, tross forhøyet risiko for gjentagende kromosomavvik. Så «enkelt» skal det visst ikke vaere. Er det sånn at man i alle fall skal lide maksimalt om en vil gjøre valg noen synes er umoralske?

Da jeg ble gravid igjen ville jeg gjerne slippe å gjøre en risikofylt morkakeprøve for å få et sikkert resultat. NIPT kvalifiserte jeg fortsatt ikke til i Norge. Så da reiste vi til Danmark og kjøpte en NIPT tidlig i svangerskapet.

Alt var bra med gutten i magen. Da han endelig var i armene mine, frisk og ny, var jeg naermest overrasket over å ha født et friskt og levende barn. Og lykkelig.

Økonomisk skjevhet

Vi har gode forutsetninger for å greie å ivareta et sykt barn. Men vi innså at vi ikke trengte å greie det. Fordi det er lov å velge.

Jeg hadde råd til å gjøre den fosterdiagnostikken som gjorde at jeg tok aborten. Vil man ende med at de som ikke har råd til fosterdiagnostikk utenom ordinaer ultralyd, er de som får barn med kromosomavvik? Så de med mindre ressurser er de som blir sittende med de større belastningene?

Kanskje ville beslutningen vår vaert en annen dersom jeg visste at vi ville ha en god tilgang på helsepersonell og hjelp i hjemmet, hjelp i barnehagen, hjelp i skolen. At det etter hvert voksne barnet ville ha et godt sted å bo, et sted eller en jobb å gå til, et verdig liv som tidlig aldrende og dødende voksen med funksjonshemninger. I dag er det en utopi. Aftenposten kjenner innsenderens identitet. Svar og tilbakemeldinger kan skrives i kommentarfeltet eller sendes debatt@aftenposten.no.