– Krigshoved kvarter bør byttes
Forsvarsana lytiker mener Regjeringens «hemmelige» krigshove dkvarter er så lite hemmelig at det bør flyttes.
Myndighetene har ved flere anledninger avslørt svaert sensitiv informasjon om Norges «hemmelige» krigshovedkvarter. Men de erkjenner fortsatt ikke at anlegget finnes.
Har du noen gang sett for deg hva du ville gjort dersom en ny krig brøt ut? Om hackere kuttet strømforsyningen og stridsvogner rullet over grensen? Eller hva om et nytt stort, koordinert terrorangrep rammet Norge?
Hvis det blir krise, evakueres regjeringsmedlemmene til krigshovedkvarteret. Herfra skal de styre et Norge i krig.
Anlegget på Østlandet, kjent som Regjeringens krigshovedkvarter, har egen vann- og strømforsyning, er atomsikkert og har en sambandssentral, egen sykestue og operasjonssal. Det er bygget for å kunne holde flere hundre personer i lang tid.
Men hvordan vet vi dette, om et av Norges mest hemmelige anlegg?
Avslørte sensitive detaljer
I 2010 avslørte NRK at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) hadde offentliggjort sensitiv informasjon om anlegget. Telefonnummer og adresse sto i telefonkatalogen, og i Riksarkivet lå det tre esker med blant annet plantegninger, fakturaer og tekniske beskrivelser.
Den gang ble det lovet at myndighetene skulle rydde opp. Men i 2012 lå det fortsatt informasjon om anlegget tilgjengelig med enkle nettsøk i offentlige databaser.
I slutten av september publiserte Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) anleggets nøyaktige posisjon i et dronekart.
Nå vil likevel ikke Justisdepartementet erkjenne at Regjeringens krigshovedkvarter engang eksisterer.
Det synes forsvarsanalytiker John Berg er absurd:
– Et eller annet sted må Regjeringen oppholde seg i krisesituasjoner. Å benekte dette blir absurd.
– Bør skifte krigshovedkvarter
Hemmeligholdet har sine historiske grunner, blant annet på grunn av den kalde krigen. Generalløytnant og tidligere haersjef Robert Mood mener det fortsatt er viktig i dag.
– Muligheten for fysisk sabotasje eller angrep som ville lamme regjeringens mulighet til å fungere i krise, var den overordnede hensikt. Regjeringens evne til å styre i krise er minst like viktig i dag, men nye trusler er kommet i tillegg, sier Mood.
Han mener Justisdepartementet, som eier anlegget gjennom DSB, kan ha gode grunner for å fortsette hemmeligholdet.
– Moderne teknologi skaper kritiske sårbarheter og gir uante muligheter for både statlige og ikkestatlige aktører. Hverken lover og forskrifter, helhetstenkning eller praktisk utførelse holder tritt med utviklingen, sier Mood.
Forsvarsanalytiker John Berg mener derimot at gjentatte forsømmelser fra myndighetenes side gjør at hemmeligholdet kan ha utspilt sin rolle.
– De bør skifte krigshovedkvarter, er Bergs kontante konklusjon.
Rapporterte inn til åpent kart
239 såkalte «objekter» ble offentliggjort på dronekartet, avslørte aldrimer.no. Det er for eksempel militaere anlegg og installasjoner. Mange av dem er det stort hemmelighold rundt.
Berg har ingen forståelse for at et anlegg som krigshovedkvarteret er med i kartdatabasen.
– At for eksempel et forholdsvis stort antall radarstasjoner må inn i forskjellige offentlige publikasjoner, er én ting. Men dette er et enkeltstående anlegg. Jeg ser ingen grunn til at det skal vaere i noen offentlig oversikt.
NSM har slått fast at: Informasjonen i kartdatabasen er ugradert, altså åpen og offentlig.
Objektene er innrapportert av departementene.
Departementene har gjort en risikovurdering av sine objekter.
Både Forsvarsdepartementet og NSM har derfor insistert på at omtalen av objektene som «topphemmelige militaeranlegg», som aldrimer.no omtalte dem som, er feil.
Aftenposten har i flere uker forsøkt å skaffe mer informasjon om krigshovedkvarteret. Men til tross for at anleggets posisjon er ugradert, er det svaert vanskelig å få noe mer informasjon fra Justisog beredskapsdepartementet.
Vil ikke si at anlegget eksisterer
NRK forsøkte også å få svar om anlegget fra DSB i 2010, men til ingen nytte. Beliggenheten var unntatt offentlighet «av hensyn til nasjonens forsvars- og sikkerhetsinteresser», svarte DSB.
Nå anleggets posisjon tilsynelatende åpen og offentlig. Samtidig nekter Justisdepartementet for at noen anlegg er blitt nedgradert de siste årene.
«Det stemmer ikke at posisjonene til disse objektene har vaert gradert informasjon. Det finnes objekter hvor posisjonen er sikkerhetsgradert informasjon. Disse objektene er ikke angitt i kartløsningen til NSM», skriver departementet i en e-post.
Det skriver også at det ikke finnes skjermingsverdige objekter på eiendommen, som det står oppført som eier av i eiendomsregisteret.
Aftenposten har ikke fått svar om hva som faktisk er på eiendommen. I flere svar gir departementet
uttrykk for at det ikke kjenner til at anlegget eksisterer.
«Justis- og beredskapsdepartementet har hverken opplysninger om eller kjennskap til eksistensen av anlegget det begjaeres innsyn i opplysninger om – ut over de omtaler som kan finnes i ulike medier om dette», skriver talsperson Andreas Bjørklund i Justis- og beredskapsdepartementet i en e-post.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har ikke ønsket å svare på spørsmål om Regjeringens krigshovedkvarter og viser til Justis- og beredskapsdepartementet, som er objekteier.