Kli­malo­ven le­gi­ti­me­rer en lite am­bi­siøs klima­po­li­tikk

Aftenposten - - Kommentarer - Eli­se Jo­han­sen første­ama­nu­en­sis, det ju­ri­dis­ke fa­kul­tet, Uni­ver­si­te­tet i Tromsø

Nor­ges nye kli­malov har som for­mål å frem­me gjen­nom­fø­rin­gen av Nor­ges klima­mål. Lo­ven opp­stil­ler et mål om 40 pro­sents ut­slipps­re­duk­sjon in­nen 2030, og 80–90 pro­sent in­nen 2050. Li­ke­vel frem­leg­ger re­gje­rin­gen Sol­berg et for­slag til stats­bud­sjett for 2019 som er helt uten am­bi­sjo­ner om å gjø­re de sto­re og nød­ven­di­ge end­rin­ge­ne. Det­te på sam­me dag som FNs klima­pa­nel le­ve­rer sin mest al­vor­li­ge klima­rap­port noen­sin­ne.

Kli­malo­ven som tråd­te i kraft ja­nu­ar 2018, skil­ler seg fra and­re nors­ke lo­ver. Med sine syv pa­ra­gra­fer er den sa­er­de­les kort og ret­ter seg kun mot of­fent­li­ge myn­dig­he­ter. Lo­ven inne­hol­der hel­ler in­gen sank­sjons­be­stem­mel­ser for det til­fel­let at lo­vens mål­set­nin­ger ikke nås. Den vi­dere­fø­rer ord­nin­gen med bruk av mar­keds­me­ka­nis­mer i klima­regn­ska­pet. Det vil si at ut­slipps­re­duk­sjo­ner kan opp­nås gjen­nom in­ves­te­ring i uten­lands­ke klima­pro­sjek­ter og ved bruk av kvote­han­del, he­r­under EUs klima­kvote­mar­ked. For­enk­let kan det­te be­skri­ves som mar­keds­me­ka­nis­mer som åp­ner for at Nor­ges kli­ma­kutt kan tas uten­for Nor­ge.

Når Re­gje­rin­gen vi­ser til at Nor­ge le­ve­rer i hen­hold til sine in­ter­na­sjo­na­le for­plik­tel­ser, er det på den­ne bak­grunn tal­le­ne må le­ses. Selv om Nor­ges rap­por­ter til FN vi­ser at kra­ve­ne til ut­slipps­kutt opp­fyl­les, har de na­sjo­na­le ut­slip­pe­ne de sis­te ti åre­ne økt. Kut­te­ne Nor­ge vi­ser til, er kutt fore­tatt uten­for lande­gren­se­ne, men som Nor­ge kan regn­skaps­føre gjen­nom bruk av mar­keds­me­ka­nis­mer.

For Nor­ge er det­te god sam­funns­øko­no­mi. Bran­sjer som olje­na­e­rin­gen slip­per å måt­te for­hol­de seg til ut­slipps­kutt. In­du­stri og na­e­rings­liv kan be­skyt­tes, sam­ti­dig som Nor­ge opp­fyl­ler kra­ve­ne til re­du­ser­te ut­slipp sett i en glo­bal kon­tekst. Det­te rei­ser li­ke­vel både etis­ke og retts­li­ge pro­blem­stil­lin­ger som den nors­ke kli­malo­ven i sin form og ord­lyd er med på å vi­dere­føre gjen­nom å ikke stil­le krav til na­sjo­na­le kutt el­ler krav til de en­kel­te sek­to­re­ne.

I strid med in­ter­na­sjo­na­le for­plik­tel­ser

Mang­len­de na­sjo­na­le kut­ter i strid med Nor­ges in­ter­na­sjo­na­le for­plik­tel­ser. K y o to-pro­to­kol­len sier at bru­ke nav mar­keds­me­ka­nis­mer skal kom­me i til­legg til na­sjo­na­le ut­slipps­kutt. At noe skal kom­me« itil­legg », byg­ger på for­ut­set­nin­gen o mat na­sjo­na­le ut­slipps­re­duk­sjo­ner ut­gjør ho­ved­de­len. Pa­ris-av­ta­lens må­ler­blant an­net ba­lanse­mel­lom men­neske­skap­te ut­slipp og opp­taka v klima­gas­ser in­nen 2050. Am­bi­sjons­ni­vå­et i Nor­ges kli­malo­ver la­ve­re. Iste­det for å leg­get il grun­nen mål­set­ning om ba­lan­se, bru­ker­kli­malo­ven be­gre­pet« lav ut­slipps sam­funn », en mål­set­ning som er blitt kri­ti­sert for å va­ere for vag, ude­fi­ner­bar og for lite am­bi­siøs.

Kli­malo­ven frem­står som et ut­trykk for gode in­ten­sjo­ner, men uten det gjen­nom­fø­ring sin si ta ment som hånd­he­ving s me­ka­nis­mer og dom­stols kon­troll­vil­le gitt. Lo­vens svak­he­ter at am­bi­sjons­ni­vå­et på en­kel­te punk­te­rer la­ve­re enn det som føl­ger av Nor­ges in­ter­na­sjo­na­le for­plik­tel­ser. Der­med le­gi­ti­me­res en po­li­tikk som er lite am­bi­siøs, og som in­ne­ba­erer at Nor­ge kan kjø­pe seg utav sine ut­slipps­for­plik­tel­ser.

De­batt

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.