Tok mak­ten til­ba­ke

Aftenposten - - Sport - THEA STORØY ELNAN

En funk­sjons­ned­set­tel­se gjor­de at pro­fes­sor Rose­ma­rie Gar­land-Thom­son ble in­ter­es­sert i stir­ring.

Selv stir­rer pro­fes­so­ren opp­gitt til­ba­ke, ris­ter på ho­det el­ler snur seg vekk når noen set­ter blik­ket i hen­ne.

Rose­ma­rie Gar­land-Thom­son har en arm som er kor­te­re enn den and­re. Hun ble født med til­sam­men seks fing­re og er der­for vant med å bli stir­ret på.

Hun er ame­ri­kansk pro­fes­sor i en­gelsk og bio­e­tikk og har skre­vet bo­ken Sta­ring: How We Look og har stu­dert fe­no­me­net nøye.

– Det er en ge­ne­rell opp­fat­ning om at den som blir stir­ret på, er et of­fer, og at den som stir­rer har all mak­ten. Det øns­ker jeg å ut­ford­re, sier hun.

Stir­rer opp­gitt til­ba­ke

Der­som du blir ut­satt for stir­ring over lang tid, så la­erer du deg å hånd­te­re stir­rin­gen og ta mak­ten til­ba­ke, iføl­ge Gar­land-Thom­son. Selv bru­ker hun stra­te­gi­er som å stir­re opp­gitt til­ba­ke, ris­te på ho­det el­ler snu seg vekk. Men å gå til an­grep på den som stir­rer, er ikke en lur stra­te­gi for å vin­ne til­ba­ke selv­til­li­ten og mak­ten, me­ner hun.

I sep­tem­ber skrev NRK om fle­re slåss­kam­per ved Her­sleb vi­dere­gå­en­de sko­le i Oslo som had­de star­tet for­di en jen­te fra en grup­pe­ring had­de «blik­ket» en jen­te fra en an­nen grup­pe­ring. «Blik­king» er når en per­son ser på deg, og det blir opp­fat­tet pro­vo­se­ren­de.

– Blikk har all­tid va­ert vik­tig som so­si­al in­ter­ak­sjon mel­lom men­nes­ker. Men til­fel­let med dis­se jen­te­ne er et per­fekt ek­sem­pel på hvor­dan man ikke bør rea­ge­re på stir­ring. Det sis­te du vil gjø­re når noen ser på deg for å mob­be el­ler un­der­tryk­ke deg, er å bite på ag­net. Det er ak­ku­rat det den do­mi­ne­ren­de stir­re­ren vil, sier hun.

Kvin­ner og funk­sjons­hem­me­de

I ok­to­ber var Gar­land-Thom­son i Oslo for å snak­ke om funk­sjons­hem­ning og bio­e­tikk, som er hen­nes egent­li­ge aka­de­mis­ke felt. For det var på grunn av sin egen funk­sjons­ned­set­tel­se at hun ble be­visst og in­ter­es­sert i stir­ring. Men i den aka­de­mis­ke ver­den er hun mest kjent for å ha slått fe­mi­nis­tisk teori sam­men med stu­di­et av funk­sjons­ned­set­tel­se.

Det å va­ere kvin­ne har va­ert og kan fort­satt va­ere en slags funk­sjons­ned­set­tel­se i et pa­tri­ar­kalsk sam­funn. Slik er det også be­gren­sen­de å va­ere men­nes­ker med funk­sjons­ned­set­tel­se i et sam­funn som ikke er til­pas­set dem, me­ner Gar­land-Thom­son.

– Der­som du end­rer so­sia­le hold­nin­ger til folk med funk­sjons­ned­set­tel­se, sam­ti­dig som du til­pas­ser det fy­sis­ke mil­jø­et rundt dem, så er det ikke len­ger en ulem­pe å ha funk­sjons­ned­set­tel­sen, sier hun.

Med bor­ger­ret­tig­hets­be­ve­gel­sen og dis­kri­mi­ne­rings­lo­ver ble det lov­på­lagt å gi men­nes­ker med funk­sjons­ned­set­tel­se til­gang til det of­fent­li­ge. Det­te gjor­de at funk­sjons­hem­me­de kun­ne ta del i of­fent­lig­he­ten, og at de ble mer syn­li­ge, men også at ar­beids­plas­ser ble til­pas­set for ek­sem­pel rulle­stol­bru­ke­re. Fle­re med funk­sjons­ned­set­tel­ser kun­ne kom­me seg i jobb.

– Jeg le­ver et liv med høy kva­li­tet for­di jeg har til­gang til res­sur­ser som sør­ger for det. Jeg har for ek­sem­pel et tale-til-tekst-verk­tøy som hjel­per meg med å skri­ve. Ver­den må la­ere å imøte­kom­me uli­ke men­nes­ker, sier hun.

Stør­re rom for an­ner­le­des­het

Hun me­ner vi alle i lø­pet av li­vet vil be­ve­ge oss inn og ut av uli­ke funk­sjons­ned­set­tel­ser, en­ten det er syk­dom, ska­de el­ler al­der­dom. Men det er først når vi el­ler and­re for­står krop­pen vår som funk­sjons­hem­met, at den blir det, me­ner Gar­land-Thom­son.

En van­lig an­ta­gel­se er å tro at men­nes­ker med funk­sjons­ned­set­tel­ser le­ver et dår­li­ge­re liv enn and­re, noe som ikke er sant, me­ner hun.

– Er det stør­re rom for an­ner­le­des­het i dag enn før?

– Mye stør­re! På grunn av re­la­tivt nye lo­ver som kom med bor­ger­ret­tig­hets­be­ve­gel­sen har hold­nin­ger og mil­jø end­ret seg. I dag kan man for ek­sem­pel ikke dis­kri­mi­ne­re folk med funk­sjons­ned­set­tel­ser i det of­fent­li­ge, tak­ket va­ere ret­tig­he­ter be­ve­gel­sen kjem­pet frem. Men vi kan fort­satt bli mer yd­my­ke når det gjel­der hvem vi ser på som ver­di­ful­le men­nes­ker.

FOTO: KETIL BLOM HAUGSTULEN

Rose­ma­rie Gar­land-Thom­son og for­fat­ter Jan Grue har ved fle­re an­led­nin­ger skre­vet om funk­sjons­ned­set­tel­se og bio­e­tikk.

FOTO: KETIL BLOM HAUGSTULEN

Rose­ma­rie Gar­land-Thom­son er ame­ri­kansk pro­fes­sor i en­gelsk og bio­e­tikk.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.