Feil om kjønnsdelt arbeidsmarked

Pål Kraft prøver i Aftenposten 1. november å rydde i debatten om Jordan Peterson med empiri fra det nordiske arbeidsmarkedet. Han tar imidlertid feil på to helt grunnleggende punkter. Kraft skriver at land med mindre velferdsstat og større sosial usikkerhet har et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked fordi kvinner der ikke får la personlige interesser styre yrkesvalgene sine. Underforstått: I Norden har kvinner større valgfrihet, og denne bruker de til å velge kjønnstradisjonelle yrker. Tallene viser imidlertid at dette ikke stemmer.

For det første er det faktisk ikke lenger slik at de nordiske arbeidsmarkedene er blant de mest kjønnsdelte – dette er en seiglivet feiloppfatning som ikke lenger stemmer med virkeligheten. Det norske arbeidsmarkedet er fortsatt kjønnsdelt, men blant de mindre kjønnsdelte i Europa. En viktig årsak til dette er nettopp at høyt utdannede nordiske kvinner med store valgmuligheter også velger seg til tradisjonelt mannsdominerte yrker som juss, medisin, økonomi og teknologi.

Kjønnsdelingen lav i Norden

Den andre feilen gjelder Krafts forklaring på at land med lite likestilling tradisjonelt har hatt et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked. Disse landene har ofte et mindre omfattende offentlig helse- og omsorgstilbud enn vi har i Norden, og mange av omsorgsoppgavene gjøres av hjemmevaerende kvinner. Den lave kjønnsdelingen i arbeidslivet skyldes derfor i stor grad at arbeid som i Norden gjøres i kvinnedominerte yrker, i disse landene gjøres av ubetalte kvinner som ikke er yrkesaktive. Da blir naturligvis ikke arbeidsmarkedet like kjønnsdelt.

Analyser vi har gjort av den totale mengden arbeid som gjøres i ulike land, inkludert ubetalt hjemmearbeid, viser tydelig at kjønnsdelingen av arbeidsoppgavene i samfunnet totalt sett er lav i Norden og høy i mindre likestilte land. Det er all grunn til å støtte Krafts ønske om mer empiri i debatten. Det forutsetter imidlertid at empirien faktisk stemmer med virkeligheten.