Bilfritt byliv en kulturutfordring i Oslo kommune

Andreas Slettholm skriver i en kommentar den 26. oktober at styringsambisjonene for byrådet ikke følges opp. I prosjekt «Bilfritt byliv» kommer dette saerdeles tydelig frem. For å sikre gjennomføringskraft, vedtok byrådet å etablere en gjennomføringsorganisasjon med et direkte mandat fra byrådet.

Prosjektet utfordret beslutningskultur og den tradisjonelle styringskulturen i kommunen. Prosjektet skulle fungere som en tverretatlig og samarbeidende enhet med fokus på kultur, frivillighet, naeringsliv og eiendomsutvikling. Det geniale var å ta bort fokuset fra det bilfrie til det å skape byliv.

Utfordringen for byrådet var å kunne møte en slik byutvikling med en god ledelsesmessig tilnaerming – byråkratiet likte ikke å vaere med på en utvikling av byen der initiativ og kreativitet ikke ble styrt kun ut fra kommunale premisser. Politikerne setter seg raskt i «baksetet» og blir søvnige. Det politiske målet er oppnådd – Oslo er blitt en miljøhovedstad. Det politiske lederskapet abdiserer og tiltakene for et aktivt byliv blir noen passive aksjoner knyttet til en meningsløs fjerning av parkeringsplasser og ladestasjoner for elbiler, uten å erstatte dette byrommet med aktive tiltak som genererer byliv. Målet er kanskje nådd – men resultatet er uteblitt – kanskje en dekkende beskrivelse av et politisk lederskap som sover best i «baksetet». Rettleiing og oppfølging på tannklinikk av tannpleier eller tannlege, styrker pasienten sin eigenkontroll. Det er med på å skape god tannhelse.

Den viktigaste innsatsen for å betra folk si helse, skjer likevel utanfor helsetenesta. Fylke som har satsa på systematisk samhandling på ulike områder, viser til gode resultat blant 18-åringar. Ei gratis tannhelseteneste for heile folket vil påføra samfunnet store kostnader. Kunnskap om og motivasjon til å ta var på tennene er enklare og rimelegare.