Innvandrings- og integreringspolitikken kan bli mer effektiv. Velferdsstaten kan spare store penger. Her er hvordan.
Siden begynnelsen av 2018 bor det 746.700 innvandrere i Norge, ifølge tall fra SSB. Dette er en økning på tre prosent siden 2017. I dag utgjør innvandrere 14,1 prosent av Norges befolkning. Norge har lenge hatt en raus asyl- og innvandringspolitikk. Vi har for eksempel fått skryt for å ha stilt opp på EUs relokaliseringsprogram uten å vaere forpliktet til det. I 2012 var Norge og Sveits de to vestlige landene som tok imot flest innvandrere pr. innbygger. Under flyktningkrisen i 2015 lå Norge på 4. plass over vestlige land som tok imot flest flyktninger pr. innbygger. Men det er viktig å ta debatten om hvorvidt dagens asyl- og innvandringspolitikk er baerekraftig for velferdsstatens fremtid.
Trenger strengere politikk
Norge er et multikulturelt og mangfoldig samfunn, og innvandring byr på mange positive fordeler. Men det byr også på økonomiske, sikkerhetsmessige og kulturelle utfordringer. Dermed er det stadig behov for en mer effektiv integreringspolitikk.
En mer effektiv integreringspolitikk forutsetter en ytterligere innstramning av asyl- og innvandringsstrømmen til Norge. Til tross for at den prosentvise tilveksten av innvandrere i begynnelsen av 2018 har vaert på sin laveste på 20 år, så er ikke dagens asyl- og innvandringspolitikk baerekraftig dersom tendensen med en stadig økning fortsetter. Norske myndigheter må derfor implementere en strengere, men human asyl- og innvandringspolitikk i tråd med internasjonale konvensjoner. Dette vil spare velferdsstaten store kostnader.
Til tross for at Norge er et multikulturelt samfunn, argumenteres det i moderne statsvitenskap for at en stat er mer stabil hvis den er basert på en viss form for homogenitet, en form for samforstand. Den norske homogeniteten i moderne forstand er basert på demokratiske prinsipper, ytringsfrihet, tros- og religionsfrihet, respekt for menneskerettigheter, reell likestilling mellom ulike grupper uavhengig av etnisk bakgrunn, religion eller kjønn.
For at innvandrere på best mulig måte skal kunne tilegne seg disse fellesverdiene, må integreringstiltakene innebaere tydeligere og målrettede krav. En effektiv integreringspolitikk bør også innebaere tiltak som skaper forståelse hos de nyankomne at de i tillegg til juridiske plikter, også har en rekke moralske plikter. De moralske pliktene innebaerer blant annet respekt for samfunnets kulturelle normer og verdier.
Mer fokus på sysselsetting
Både erfaring og forskning viser at deltagelse i yrkeslivet er nøkkelen til bedre integrering. Mer fokus på sysselsetting vil forbedre innvandrernes økonomiske selvstendighet, redusere levekårsforskjellen mellom majoritetsbefolkningen og øke deres forståelse for strukturen i det norske yrkes- og samfunnsliv.
Erfaring viser at bosetting av store grupper av innvandrere konsentrert i ett område, byr på mange utfordringer som utvikling av gjengmiljøer, økt kriminalitet, tendenser til parallellsamfunn og segregering, noe som igjen svekker integreringen. Det må derfor satses mer på bosetting av innvandrere spredt og i små kommuner. En innvandrerfamilie i en liten bydel i Midt- eller Nord-Norge som omgås med etnisk norske naboer, vil lettere ta til seg samfunnets strukturer og normer og dermed integreres raskere kontra en familie i en av Oslos eller Drammens bydeler som kun omgås med andre innvandrernaboer. I tillegg vil det gi innvandrere bredere nettverk som vil vaere nyttig for adgang til yrkeslivet. Forskning viser at bedre nettverk kan få flere innvandrere ut i arbeid.
Majoritetsbefolkning må involveres
For å realisere toveisprosessen i integreringen må det skapes mer dialog mellom minoriteter og majoriteten. Målet må vaere å skape bedre forståelse og bygge broer for å forebygge polarisering, fordommer og frykt. Minoritetsorganisasjoner må inkluderes i dialogprosesser i deres naermiljø. Dette vil styrke deres forståelse for demokratiske spilleregler samt deres tilhørighet i samfunnet. På den annen side vil majoritetsbefolkningen få bedre innsikt i innvandrernes situasjon og vil dermed kunne bedre bidra mer effektiv i integreringsprosessen. Forskning viser også at integrering vil vaere mye mer effektiv når majoritetsbefolkningen er involvert i prosessen.
I denne sammenhengen foreslår jeg en rekke løsninger som vil gjøre innvandringsog integreringspolitikken mer effektiv:
•Søknadsprosessen for asylsøkere må begynne i egne hjemland.
•Krav om intensiv kurs med prøve om demokrati og grunnleggende menneskerettigheter i egne hjemland som en del av søknadsprosessen.
•Ikke ta imot store grupper av asylsøkere og innvandrere fra samme land. •Opprettelse av mottak i nabolandene. •En strengere familiegjenforeningspolitikk.
•Midlertidig oppholdstillatelse for flyktninger med betingelse om returnering.
•En skreddersydd opplaering basert på innvandrernes land og utdanningsbakgrunn.
•Et 60 prosent praksis 40 prosent teori-introduksjonsprogram.
•Mer opplaering i demokrati, menneskerettigheter og det norske samfunn med krav om deltagelse i praktiske aktiviteter som en del av gjennomføringen av disse emnene.
•Flere avtaler med bedrifter om ansettelse av innvandrere.
•Opplaering og krav om deltagelse i uformelle samfunnsaktiviteter som frivillig arbeid, dugnad og arrangementer som del av introduksjonsprogrammet med mål om å skape nettverk.
•Mer fokus på sysselsetting av innvandrerkvinner.
•Målrettet arbeid mot diskriminering av minoriteter på arbeidsmarkedet.
•Bosetting av innvandrere spredt, og i små kommuner.
•Skape flere fellesarenaer for dialog og brobygging mellom minoriteter og majoriteten.
•Aktivt forebygge segregering og gjengmiljøer.
•Aktivt bekjempe hatytringer, hatkriminalitet og rasisme overfor minoriteter.
•Inkludere innvandrere i integreringsprosessen i deres naermiljø.
•Satse mer på forskning på hvilke ytterligere tiltak som vil vaere effektive for integrering.