Inn­vand­rings- og in­te­gre­rings­po­li­tik­ken kan bli mer ef­fek­tiv. Vel­ferds­sta­ten kan spa­re sto­re pen­ger. Her er hvor­dan.

Aftenposten - - Meninger - Say­ed So­haib mas­ter, Midt­østen­stu­di­er, UiO og liste­kan­di­dat, Nye Dram­men Høy­re

Si­den be­gyn­nel­sen av 2018 bor det 746.700 inn­vand­re­re i Nor­ge, iføl­ge tall fra SSB. Det­te er en øk­ning på tre pro­sent si­den 2017. I dag ut­gjør inn­vand­re­re 14,1 pro­sent av Nor­ges be­folk­ning. Nor­ge har len­ge hatt en raus asyl- og inn­vand­rings­po­li­tikk. Vi har for ek­sem­pel fått skryt for å ha stilt opp på EUs re­lo­ka­li­se­rings­pro­gram uten å va­ere for­plik­tet til det. I 2012 var Nor­ge og Sveits de to vest­li­ge lan­de­ne som tok imot flest inn­vand­re­re pr. inn­byg­ger. Un­der flykt­ning­kri­sen i 2015 lå Nor­ge på 4. plass over vest­li­ge land som tok imot flest flykt­nin­ger pr. inn­byg­ger. Men det er vik­tig å ta de­bat­ten om hvor­vidt da­gens asyl- og inn­vand­rings­po­li­tikk er ba­ere­kraf­tig for vel­ferds­sta­tens frem­tid.

Tren­ger stren­ge­re po­li­tikk

Nor­ge er et multi­kul­tu­relt og mang­fol­dig sam­funn, og inn­vand­ring byr på man­ge po­si­ti­ve for­de­ler. Men det byr også på øko­no­mis­ke, sik­ker­hets­mes­si­ge og kul­tu­rel­le ut­ford­rin­ger. Der­med er det sta­dig be­hov for en mer ef­fek­tiv in­te­gre­rings­po­li­tikk.

En mer ef­fek­tiv in­te­gre­rings­po­li­tikk for­ut­set­ter en yt­ter­li­ge­re inn­stram­ning av asyl- og inn­vand­rings­strøm­men til Nor­ge. Til tross for at den pro­sent­vise til­veks­ten av inn­vand­re­re i be­gyn­nel­sen av 2018 har va­ert på sin la­ves­te på 20 år, så er ikke da­gens asyl- og inn­vand­rings­po­li­tikk ba­ere­kraf­tig der­som tenden­sen med en sta­dig øk­ning fort­set­ter. Nors­ke myn­dig­he­ter må der­for im­ple­men­te­re en stren­ge­re, men hu­man asyl- og inn­vand­rings­po­li­tikk i tråd med in­ter­na­sjo­na­le kon­ven­sjo­ner. Det­te vil spa­re vel­ferds­sta­ten sto­re kost­na­der.

Til tross for at Nor­ge er et multi­kul­tu­relt sam­funn, ar­gu­men­te­res det i mo­der­ne stats­vi­ten­skap for at en stat er mer sta­bil hvis den er ba­sert på en viss form for ho­mo­ge­ni­tet, en form for sam­for­stand. Den nors­ke ho­mo­ge­ni­te­ten i mo­der­ne for­stand er ba­sert på de­mo­kra­tis­ke prin­sip­per, yt­rings­fri­het, tros- og re­li­gions­fri­het, re­spekt for men­neske­ret­tig­he­ter, re­ell like­stil­ling mel­lom uli­ke grup­per uav­hen­gig av et­nisk bak­grunn, re­li­gion el­ler kjønn.

For at inn­vand­re­re på best mu­lig måte skal kun­ne til­eg­ne seg dis­se fel­les­ver­di­ene, må in­te­gre­rings­til­ta­ke­ne in­ne­ba­ere ty­de­li­ge­re og mål­ret­te­de krav. En ef­fek­tiv in­te­gre­rings­po­li­tikk bør også in­ne­ba­ere til­tak som ska­per for­stå­el­se hos de ny­an­kom­ne at de i til­legg til ju­ri­dis­ke plik­ter, også har en rek­ke mo­rals­ke plik­ter. De mo­rals­ke plik­te­ne in­ne­ba­erer blant an­net re­spekt for sam­fun­nets kul­tu­rel­le nor­mer og ver­di­er.

Mer fo­kus på sys­sel­set­ting

Både er­fa­ring og forsk­ning vi­ser at del­ta­gel­se i yr­kes­li­vet er nøk­ke­len til bed­re in­te­gre­ring. Mer fo­kus på sys­sel­set­ting vil for­bed­re inn­vand­rer­nes øko­no­mis­ke selv­sten­dig­het, re­du­se­re leve­kårs­for­skjel­len mel­lom ma­jo­ri­tets­be­folk­nin­gen og øke de­res for­stå­el­se for struk­tu­ren i det nors­ke yr­kes- og sam­funns­liv.

Er­fa­ring vi­ser at bo­set­ting av sto­re grup­per av inn­vand­re­re kon­sen­trert i ett om­rå­de, byr på man­ge ut­ford­rin­ger som ut­vik­ling av gjeng­mil­jø­er, økt kri­mi­na­li­tet, tenden­ser til pa­ral­lell­sam­funn og se­gre­ge­ring, noe som igjen svek­ker in­te­gre­rin­gen. Det må der­for sat­ses mer på bo­set­ting av inn­vand­re­re spredt og i små kom­mu­ner. En inn­vandrer­fa­mi­lie i en li­ten by­del i Midt- el­ler Nord-Nor­ge som om­gås med et­nisk nors­ke na­bo­er, vil let­te­re ta til seg sam­fun­nets struk­tu­rer og nor­mer og der­med in­te­gre­res ras­ke­re kon­tra en fa­mi­lie i en av Oslos el­ler Dram­mens by­de­ler som kun om­gås med and­re inn­vand­rer­na­bo­er. I til­legg vil det gi inn­vand­re­re bre­de­re nett­verk som vil va­ere nyt­tig for ad­gang til yr­kes­li­vet. Forsk­ning vi­ser at bed­re nett­verk kan få fle­re inn­vand­re­re ut i ar­beid.

Ma­jo­ri­tets­be­folk­ning må in­volve­res

For å rea­li­se­re to­veis­pro­ses­sen i in­te­gre­rin­gen må det ska­pes mer dia­log mel­lom mi­no­ri­te­ter og ma­jo­ri­te­ten. Må­let må va­ere å ska­pe bed­re for­stå­el­se og byg­ge bro­er for å fore­byg­ge po­la­ri­se­ring, for­dom­mer og frykt. Mi­no­ri­tets­or­ga­ni­sa­sjo­ner må in­klu­de­res i dia­log­pro­ses­ser i de­res na­er­mil­jø. Det­te vil styr­ke de­res for­stå­el­se for de­mo­kra­tis­ke spille­reg­ler samt de­res til­hø­rig­het i sam­fun­net. På den an­nen side vil ma­jo­ri­tets­be­folk­nin­gen få bed­re inn­sikt i inn­vand­rer­nes si­tua­sjon og vil der­med kun­ne bed­re bi­dra mer ef­fek­tiv i in­te­gre­rings­pro­ses­sen. Forsk­ning vi­ser også at in­te­gre­ring vil va­ere mye mer ef­fek­tiv når ma­jo­ri­tets­be­folk­nin­gen er in­volvert i pro­ses­sen.

I den­ne sam­men­hen­gen fore­slår jeg en rek­ke løs­nin­ger som vil gjø­re inn­vand­ringsog in­te­gre­rings­po­li­tik­ken mer ef­fek­tiv:

•Søk­nads­pro­ses­sen for asyl­sø­ke­re må be­gyn­ne i egne hjem­land.

•Krav om in­ten­siv kurs med prø­ve om de­mo­kra­ti og grunn­leg­gen­de men­neske­ret­tig­he­ter i egne hjem­land som en del av søk­nads­pro­ses­sen.

•Ikke ta imot sto­re grup­per av asyl­sø­ke­re og inn­vand­re­re fra sam­me land. •Opp­ret­tel­se av mot­tak i nabo­lan­de­ne. •En stren­ge­re fa­mi­lie­gjen­for­enings­po­li­tikk.

•Mid­ler­ti­dig opp­holds­til­la­tel­se for flykt­nin­ger med be­tin­gel­se om re­tur­ne­ring.

•En skred­der­sydd opp­la­e­ring ba­sert på inn­vand­rer­nes land og ut­dan­nings­bak­grunn.

•Et 60 pro­sent prak­sis 40 pro­sent teori-in­tro­duk­sjons­pro­gram.

•Mer opp­la­e­ring i de­mo­kra­ti, men­neske­ret­tig­he­ter og det nors­ke sam­funn med krav om del­ta­gel­se i prak­tis­ke ak­ti­vi­te­ter som en del av gjen­nom­fø­rin­gen av dis­se em­ne­ne.

•Fle­re av­ta­ler med be­drif­ter om an­set­tel­se av inn­vand­re­re.

•Opp­la­e­ring og krav om del­ta­gel­se i ufor­mel­le sam­funns­ak­ti­vi­te­ter som fri­vil­lig ar­beid, dug­nad og ar­ran­ge­men­ter som del av in­tro­duk­sjons­pro­gram­met med mål om å ska­pe nett­verk.

•Mer fo­kus på sys­sel­set­ting av inn­vand­rer­kvin­ner.

•Mål­ret­tet ar­beid mot dis­kri­mi­ne­ring av mi­no­ri­te­ter på ar­beids­mar­ke­det.

•Bo­set­ting av inn­vand­re­re spredt, og i små kom­mu­ner.

•Ska­pe fle­re fel­les­are­na­er for dia­log og bro­byg­ging mel­lom mi­no­ri­te­ter og ma­jo­ri­te­ten.

•Ak­tivt fore­byg­ge se­gre­ge­ring og gjeng­mil­jø­er.

•Ak­tivt be­kjem­pe hatyt­rin­ger, hat­kri­mi­na­li­tet og ra­sis­me over­for mi­no­ri­te­ter.

•In­klu­de­re inn­vand­re­re i in­te­gre­rings­pro­ses­sen i de­res na­er­mil­jø.

•Sat­se mer på forsk­ning på hvil­ke yt­ter­li­ge­re til­tak som vil va­ere ef­fek­ti­ve for in­te­gre­ring.

FOTO: TERJE BENDIKSBY/NTB SCANPIX

UDI-di­rek­tør Fro­de For­fang pre­sen­te­rer halv­års­tal­le­ne for asyl og mot­tak og gir et bil­de av hva som har skjedd etter de sto­re asy­lan­koms­te­ne i 2015. Bil­det er tatt i 2017.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.