Er jeg fortsatt velkommen i KrF?
Jeg trenger å vite at jeg fortsatt er velkommen i partiet, og at mitt engasjement betyr noe. Det har nesten ingen av de som er uenig med meg i denne saken, sagt til meg ennå.
Etter flere uker med debatter og diskusjoner om hva som var den rette vei for KrF har partiet vårt nå landet på en beslutning. Vi skal søke regjeringsmakt sammen Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet.
Jeg var en av de mange som tapte på landsmøtet. Jeg hadde håpet vi skulle støtte Knut Arild Hareide som partileder og reddet KrF som et reelt sentrumsparti. Landsmøtet gikk altså mot Knut Arild, og den «blå» fløyen vant. Det må vi som tapte, vaere aerlige på, og jeg gratulerer Kjell Ingolf Ropstad og de andre som vant dette veivalget.
Har ikke bestemt meg
Etter tapet har jeg måttet stille meg selv noen spørsmål. Kan jeg fortsette i partiet selv om vi begår et av de største politiske løftebruddene vi noen gang har sett, og nå sannsynligvis går inn i regjering med Frp? Er jeg fortsatt velkommen i KrF?
Jeg er oppriktig usikker på begge deler. Jeg har ikke bestemt meg for om jeg kan fortsette i KrF. Vi har alltid definert oss som et kristendemokratisk sentrumsparti. Vi har sagt det gjennom mange år, og vi påpekte det flere ganger gjennom valgkampen.
Likevel har vi aldri hatt et forpliktende regjeringssamarbeid med venstresiden. Og når vi nå velger fløypartiet Frp fremfor en regjering med tyngdepunktet i sentrum av norsk politikk, da har vi definert oss som et borgerlig parti for mange år fremover. I tillegg bryter vi det tydeligste løfte vi ga velgerne våre om at et regjeringssamarbeid med Frp var uaktuelt. Det var ikke et slikt KrF jeg i 2013 meldte meg inn i.
Og jeg må gjennom de neste dagene og ukene ta stilling til om jeg ønsker å vaere en del av et slikt KrF fremover.
Vi må samle oss igjen
I timene som har gått siden slaget var tapt på landsmøtet, har jeg også begynt å lure på om jeg fremdeles er velkommen i partiet. Hadde jeg vaert fra Rogaland, hadde jeg i alle fall ikke følt meg velkommen. Selv om de «blå» har vunnet, og jeg har gratulert dem ved flere anledninger, så er det trist at det ser ut som om Rogalands overkjøring av mindretallet kan ha avgjort det hele. Hadde fire flere «blå» stemt for Hareides alternativ på fredag, hadde det vaert uavgjort. Hadde Rogaland valgt en representativ delegasjon, hadde de valgt fire flere røde enn de gjorde. Rogalands lite kloke løsning kan ha avgjort det hele.
Siden fredag har jeg fått nesten 100 meldinger fra KrF-ere som støtter meg og håper at jeg fortsetter i partiet. Men bare én av disse var fra den «blå» siden. Bare én av dem som vant frem, har sagt at jeg fortsatt er velkommen i partiet. Og ingen har beklaget at mindretallet ble overkjørt i Rogaland, som det eneste fylket.
Om KrF skal komme seg vi- dere som et parti over sperregrensen, må vi klare å samle oss igjen. Jeg vet ikke om jeg klarer å vaere med videre. Jeg har ikke bestemt meg. Men om det skal vaere noen som helst mulighet for det, trenger jeg å vite at jeg fortsatt er velkommen i partiet, og at mitt engasjement betyr noe. Det har nesten ingen av de som er uenige med meg i denne saken, sagt til meg ennå. Og det er det flere «røde» enn meg som trenger å høre.