Mellomvalget forteller lite om Trumps fremtid
En smell ble det for president Donald Trump, men det er ikke sikkert mulighetene for gjenvalg svekkes.
Demokratene vant flertallet i Representantenes hus og noen nye guvernørposter. Republikanerne forsterket majoriteten i Senatet og vant jevne guvernørvalg i store og viktige stater som Florida og Ohio.
Det viktigste er selvsagt at Det republikanske parti ikke lenger kontrollerer all makt i USA. Med god ledelse av Representantenes hus kan Det demokratiske parti nå yte en viss, effektiv motstand mot Trump og hans urovekkende presidentskap. Ikke alt vil gå som smurt for ham og republikanerne.
Endringen er kanskje ikke enorm, men den er viktig nok. Man kan bare forestille seg hvilken oppmuntring det ville ha vaert for Trump om partiet hans beholdt flertall i begge Kongressens kamre. Han ville ha tatt det som en personlig triumf og kanskje blitt enda mer ekstrem.
Derimot peker utfallet ikke nødvendigvis mot slutten for Trump ved presidentvalget i 2020.
Barack Obama fikk en hardere smell ved mellomvalgene to år ut i sin presidentperiode, altså i 2010, men ble likevel gjenvalgt i 2012.
En av årsakene var at Obama da kunne peke på Kongressen og gi den skylden for hva han ikke fikk til. Det samme vil Trump kunne gjøre i 2020, bare på sitt vis. Også Obama kunne vaere skarp, som kjent, men Trump snakker som en flammekaster.
I verste fall kan demokratenes seier nå hjelpe Trump til gjenvalg i 2020.
En mulighet nå er at demokratene starter riksrettssak mot Trump. Det vil de kunne gjøre med flertallet i Representantenes hus, selv om en dom kun kan felles av Senatet, der republikanerne nå har klart flertall.
Starter riksrettssak? En riksrettssak vil kun komme dersom spesialetterforsker Robert Mueller finner noe som er tilstrekkelig alvorlig for presidenten i etterforskningen av Russlands påvirkning av USA-valget i 2016. Selv om Trump neppe risikerer å bli dømt, kan riksrettssaken ta så mye av hans oppmerksomhet at han ikke får gjort stort som president.
Men å gjøre dette vil vaere risikabelt også for demokratene. En riksrettssak er slett ingen garanti for at Trump taper neste valg. Det demokratiske parti fikk fremgang i mellomvalget i 1998, til tross for at president Bill Clinton da var midt i en riksrettssak. Det var en stor skuffelse for republikanerne, selv om de beholdt flertallet i begge Kongressens kamre.
1998 er også et eksempel på at partiet til en sittende president ikke alltid taper terreng i mellomvalg. Clinton hadde en god hånd om økonomien, noe som også sikret ham to perioder som president.
Burde ha gjort det bedre Her ligger faktoren Trump vil tone ned, men som demokratene vil gjøre mye ut av de naermeste dagene: Nøkkeltallene for USAs økonomi er glimrende akkurat nå. Det skulle tilsi et langt sterkere resultat for presidentens parti.
Republikanerne tapte Representantenes hus primaert fordi Trump er så upopulaer blant amerikanere flest. Men det er verdt å huske at Trump vant presidentvalget i 2016, til tross for at han også da var upopulaer i landet som helhet. Nøkkelen er å vinne de statene som kan vippe begge veier.
Det øvrige bildet fra mellomvalgene er blandet. Demokratene hadde aldri store sjanser til å vinne Senatet. Grunnen er at de selv holdt majoriteten av setene som sto på valg i år. Flere demokratiske senatorer lå tynt an fordi de representerte stater Trump vant i presidentvalget i 2016. Flere av dem røk nå, noe Trump kan bokføre på sin konto.
Styrket flertall i Senatet kan bli viktig dersom Trump får muligheten til å nominere enda en høyesterettsdommer. Nå vil han tåle flere avhoppere i egne rekker, men likevel få gjennom sin kandidat.
Viktige guvernørvalg En del valg av guvernører, delstatenes øverste leder, skjedde også nå. Demokratene har kontrollert pinlig få stater de siste årene. Nå kapret de noen nye. Det er viktig i seg selv for partiet, men viktig også fordi det gir dem en bedre sjanse i presidentvalget i 2020. En sittende guvernør har fingeren på delstatens puls, noe som kan vaere god hjelp for presidentkandidaten fra samme parti.
Derimot vant republikanerne guvernørembetet i de viktigste statene som sto på valg, selv om det var spenning om utfallet der på forhånd. Florida er ett eksempel, en stat demokratene håpet å ta.
Mellomvalgene i 2018 ble altså en oppmuntring for demokratene, en nedtur for president Trump og republikanerne, men ingen ulykke for sistnevnte parti.
En del republikanere gleder seg nok innerst inne også over at presidenten får litt hardere motstand de neste to årene.