Sporene politiet kan ha gått glipp av

100 dager siden Anne-Elisabeth Hagen forsvant:

Onsdag 9. januar kaller Øst politidistrikt inn til pressekonferanse. «Kvinne antatt bortført på Romerike», sier e-posten.

10 minutter tidligere har Aftenposten publisert saken «Kona til en av Norges rikeste har vaert borte i ti uker. Det er mottatt krav om løsepenger i kryptovaluta.»

Da er det allerede gått 71 dager siden Anne-Elisabeth Hagen, kona til investor og milliardaer Tom Hagen, forsvant fra sitt hjem i Sloraveien på Fjellhamar. Siste sikre livstegn er kl. 09.14 onsdag 31. oktober. Da snakket hun med et familiemedlem på telefonen.

I over ti uker etterforsker politiet forsvinningen uten å gå offentlig ut med saken.

9. januar står journalister og fotografer tettpakket i politihuset på Lillestrøm. Etterforskningsleder Tommy Brøske får spørsmål om politiet frykter at spor kan ha blitt kalde.

– Spor kan ha blitt kalde, forringet eller borte, erkjenner han.

Her er noen av bevisene politiet kan ha gått glipp av.

1. Videoovervåking I løpet av ukene med skjult etterforskning samlet politiet inn store mengder video fra overvåkingskameraer. Det er likevel videomateriale politiet kan ha gått glipp av.

Blant annet ønsket de å sikre seg opptak fra Kjeller flyplass.

– Innholdet på overvåkingskameraene lagres i én uke, deretter slettes det automatisk. Da politiet tok kontakt, var videoene allerede slettet, har flyplass-sjef Per Inge Evensen uttalt til NRK.

Opptak skal i utgangspunktet slettes så fort som mulig, opplyser Datatilsynet.

Politiet har spurt flere naboer om de har overvåkingskameraer som peker ut mot gaten. Politiet skal også ha oppsøkt bensinstasjoner og andre bedrifter for å sikre seg overvåkingsmateriale.

1. november, dagen etter den antatte kidnappingen, begjaerte politiet beslag i opptak fra Veitrafikksentralens kameraer, ifølge VG. Blant annet har politiet sikret seg videomateriale fra kameraer langs E6 mot Hamar og Oslo, Riksvei 159, Raelingstunnelen i retningene Oslo og Lillestrøm, Blåkolltunnelen og Østre Aker vei ved Økern.

2. Tekniske bevis Store mengder bevis skal ha blitt sikret inne i boligen. Men på grunn av den skjulte etterforskningen kunne ikke politiet gjennomføre tekniske undersøker på utsiden før etter 9. januar.

Da 68-åringen skal ha blitt bortført, var det fortsatt plussgrader. 9. januar lå temperaturen rundt nullpunktet og det var tele i den snødekte bakken.

Blir biologisk materiale utsatt for temperaturendringer, UV-stråling, nedbør, vind, fuktighet eller mikroorganismer, vil det ha en negativ påvirkning på holdbarheten til materialet, heter det i en fersk forskningsrapport publisert i Forensic Science International: Genetics.

3. Varslet ikke ved grensen – Vi vet ikke hvor Anne-Elisabeth befinner seg. Hun kan like godt vaere i Norge som i

utlandet, sa politiinspektør Brøske senest i forrige uke.

Hadde politiet gått ut med at 68-åringen var antatt bortført, kunne de gjennomført en bredere etterforskning på et tidligere tidspunkt.

Etterforskningsledelsen har bekreftet at de ikke varslet grenseovergangene, men har ikke ønsket å fortelle hvorfor.

De største grenseovergangene er i dag utstyrt med skiltlesende kameraer. Innen utgangen av 2020 skal alle grenseoverganger vaere utstyrt med slike kameraer, opplyser Tolletaten. Her lagres opptakene i seks måneder, så det vil vaere mulig for politiet å gå igjennom materialet i etterkant.

4. Vitneobservasjoner Et av de første etterforskningsskrittene politiet vanligvis tar, er rundspørringer. Folk som har oppholdt seg i og rundt det aktuelle området, blir stilt en rekke spørsmål om hva de har sett.

Da politiet valgte å jobbe i det skjulte, ble dette arbeidet mer utfordrende enn normalt. Politiet holdt en sivil profil for ikke å vekke oppmerksomhet.

For mange i nabolaget var 31. oktober en helt vanlig dag. De gikk tur med hunden, barn ble fulgt til skolen og folk kjørte til jobb. Svein Magnussen, tidligere professor i vitnepsykologi ved Universitetet i Oslo, påpeker at det ordinaere i teorien kan forsvinne fra hukommelsen allerede dagen etter.

– Det er svaert lite av det vi ser, steder vi går og ting vi gjør, som vi husker helt nøyaktig dagen etter. De mer perifere detaljene fester seg ikke, de forsvinner nesten umiddelbart. Derfor er det ytterst viktig å få vitneforklaringer nokså umiddelbart, sier Magnussen.

Han påpeker at hvis det tar lang tid før et vitne blir bedt om å forklare seg, så risikerer politiet at hukommelsen hos vitnet blir dårligere og observasjonene mindre pålitelige.

Alle de naermeste naboene ble oppringt eller oppsøkt av politiet i løpet av de første dagene etter den antatte bortføringen. Alle var inne til avhør i politihuset på Lillestrøm.

Det er likevel folk i nabolaget som ikke ble avhørt. Blant disse er nabo Victoria Viita Kristiansen, som har uttalt seg kritisk til at politiet ikke gikk ut med forsvinningssaken tidligere.

– Hvis politiet hadde spurt meg om det var lys i huset eller ikke, ville jeg ikke ha husket det. Hvis jeg hadde fått vite om dette før, ville jeg kanskje ha husket flere detaljer, sa Kristiansen til Aftenposten.

«Mange vanskelige valg» Aftenposten har stilt en rekke spørsmål til etterforskningsledelsen. Via en e-post gir politiinspektør Tommy Brøske ett felles svar på Aftenpostens spørsmål:

«Å kommentere i detalj hvilke etterforskningsskritt vi har gjort eller ikke gjort, og hvilke spor vi sitter på og ikke, vil kunne vaere svaert skadelig for etterforskningen og for muligheten til å finne Anne-Elisabeth Hagen.»

Brøske skriver at han ikke kan utelukke at politiet kan ha gått glipp av spor. Videre skriver han at det ble gjennomført en rekke etterforskningsskritt.

«Blant annet kriminaltekniske undersøkelser, innsamling av ulike typer materiale, avhør av naermeste naboer og andre, for å nevne noe».

Grunnen til å holde etterforskningen skjult, var faren for Hagens liv.

«Grundige diskusjoner og vurderinger lå til grunn for både beslutningen om å holde etterforskningen skjult for offentligheten, og beslutningen om å offentliggjøre. Jeg legger ikke skjul på at det har vaert mange vanskelige valg.»