En gigant i moderne mediehistorie
Ellen Arnstad, eks-Se og Hørredaktør
Han var en brennende redaktør som tok et ja for et ja og et nei for et kanskje
Han var en ramp i rampelyset. Og en gigant i moderne mediehistorie. Han var «Mister Kjendis» og skapte en helt ny journalistisk sjanger som alle medier i dag benytter. Og Knut Haavik gjorde det med stil.
Han var den som klassifiserte kjendisene i A, B og C-kategorier. Han var en engasjert samfunnsdebattant med sterke meninger og en tydelig røst. Selv i Kulturrådet var han en «rabulist». Uredd og folkelig.
Han skapte furore, og ingen kunne vaere likegyldig til hans livsverk.
Se og Hør
For den danske Aller-familien ble Se og Hør den store gullgruven. Nordens største ukeblad i mange år, og etter hvert et ukeblad som kom ut to ganger i uken, og som fortsatt gjør det.
En av de første forsidene i 1978 var i svart/hvitt, der Ap-formann Reiulf Steen for første gang snakket ut om at politikken hadde ødelagt ekteskapet, og han sto frem med sine alkoholproblemer. Det vakte oppsikt, men var bare starten på nettopp det Se og Hør skulle gjøre: sette dagsorden.
Se og Hør skrev om både bryllupene og skilsmissene, om barnefødslene og livshistoriene. Vi fulgte Teigen og Skorgan fra forhold via bryllup til fødsel og skilsmisse. Store navn i Se og Hør var Wenche Myhre, Rolv Wesenlund og Wenche Foss. Bautaer i norsk underholdningsliv.
Men like viktig som kjendisjournalistikken, var human touch-journalistikken. Den lille mann og kvinne som sto utenfor spotlight, som ikke hadde en mikrofon å snakke i – men som kunne fortelle om sin kamp mot helsevesenet, mot systemer i samfunnet. Den lille mann og kvinne som endelig ble hørt.
En elsket leder
Se og Hør var Knut Haaviks altoppslukende liv i mange år. Han var høvding for flokken sin. Han sto i stormene sammen med dem, og ble derfor en elsket leder.
Han slo igjennom som krimjournalist i Sandefjords Blad, da han avslørte den første, norske narkotikaligaen. Han fortsatte sin karriere i VG. Knut Haavik var et nyhetsdyr og en nyhetsjeger. Han sov med politiradioen under hodeputen, var alltid på «post» for å vaere først ute. Flere ganger før politiet.
Haaviks metoder ble avgjørende også for Se og Hørs suksess. Ukebladet sikret seg eksklusive historier om kjente personligheter, mange av dem TV-stjerner i en tid da hele Norge samlet seg om de samme programmene, til samme tid, som alle snakket om. Julenummeret på begynnelsen av 2000-tallet solgte hele 617.000 eksemplarer.
En fest å vaere i hans naervaer
Knut Haavik var en brennende redaktør som tok et ja for et ja og et nei for et kanskje. Han pleide å si at en god sjefredaktør ikke bør ha venner. Han var en ordkunstner som snakket i titler, som skrev og mente med store bokstaver. Ingen hadde en raskere replikk enn ham. Det var rett og slett en fest å vaere i Knuts naerhet.
Han var konsernsjef i Aller i 15 år, og han så meg og trodde på meg som ung journalist. Det endte med kvinnemagasinet Henne. Høvdingen Haavik la 25 millioner på bordet og ba meg om å lage det ledende magasinet for norske kvinner, med kvalitetsjournalistikk i fokus. Akkurat dét hadde jeg laert av Knut. Journalistikken skulle berøre, overraske og engasjere.
«Man kan skrive det meste, bare man gjør det behendig»
Det ble blad og barn på samme dag da Knut og jeg lanserte Henne på motemessen på Sjølyst 4. mars i 1994. Jeg hadde termin to uker senere, men våknet denne morgenen med sterke smerter i ryggen. Jeg husker at jeg ringte til Knut etter å ha blitt intervjuet av Østlandssendingen: «Det kan vaere at jeg føder, så jeg må vite at du er på lanseringen».
Det endte med at jeg dro hjem og tok på meg enda høyere haeler og lanserte Henne sammen med Knut. Noen timer senere ble mitt først barn, Joachim født.
Vi hadde fleipet om «blad og barn på samme dag», og den første gratulasjonstelefonen som kom den kvelden, var fra Knut.
Henne ble et eventyr for meg i 17 år, og jeg fikk etter hvert også mange andre utfordringer i Aller-konsernet. Blant annet som sjefredaktør i Se og Hør. Det var med stor respekt jeg satte meg i den stolen. Det var Knuts livsverk jeg skulle passe på. Mannen som pleide å si «man kan skrive det meste, bare man gjør det behendig.»
Likte ikke rampelyset selv
Knut var en kjempe som sto i stormene, men han var også en svaert varm og raus person. Det er mange historier opp igjennom årene fra medarbeidere i Se og Hør som Knut tok seg av når krisene kom.
Den siste gang jeg så ham, var på 40-års jubileet til Se og Hør 23. september i fjor. Vi satt sammen på hovedbordet, og som alltid hadde han noen gode historier å by på. Hans fortellerevne var unik. Han var detaljenes mester og hadde elefanthukommelse. Men mannen som skapte en merkevare der kjendisene ble enda større kjendiser, var selv en person som ikke likte rampelyset.
Nå er spotlighten slukket. En stor personlighet er gått bort. Mine tanker går til de naermeste. Til dem som har mistet sin Knut.
Ellen Arnstad er administrerende direktør i X Meeting Point Norway. Hun var sjefredaktør i Se og Hør fra 2012 til 2017.