Aftenposten

Han kjempet for IS. Nå bruker han knepene deres mot dem.

REDDET. «Rekk opp hånden den som vil vaere selvmordsb­omber», ble Sufian (18) og andre kidnappede og hjernevask­ede gutter, spurt. Nå har han overtalt 14 av dem til å forlate IS.

- Tor Arne Andreassen, Aftenposte­ns korrespond­ent i Midtøsten Afshin Ismaeli, journalist og fotograf

Hvis du rømmer og drar tilbake til familien din, vil de drepe deg. Bli heller hos oss, så kan du få selskap av 72 jomfruer i paradis.

Dette var budskapet som skulle gjøre gutter fra den religiøse minoritete­n jesidiene til krigere for Den islamske staten (IS).

– Jeg trodde på det, forteller den nå 18 år gamle irakiske gutten Sufian.

En kule fratok ham det ene benet

Han humper rundt på ett ben og krykker, etter at han mistet det ene benet i krigen. Benet ble skutt i filler mens han var på IS’ side i Syria.

I stedet for å dø i IS’ stadig krympende territoriu­m, ble han smuglet ut til et av fiendens sykehus. Der fikk han hjelp til å hoppe av og kom seg etter hvert hjem til familien i Irak. Nå bruker han kunnskapen om hvordan IS former barnesinn, til å lokke enda flere barn ut av IS’ hender.

– Jeg bruker de samme metodene som IS. Til nå har jeg klart å overtale 14 andre gutter til å slutte i IS, forteller han i familiens landsby like ved Sinjar i Irak.

En menneskesm­ugler som jobber for å få jesidier ut av IS-fangenskap, bekrefter Sufians historie. Aftenposte­n har valgt ikke å bruke familiens etternavn.

– Familiene deres vil drepe dere

Som for så mange andre jesidier, begynte Sufians historie den 3. august 2014. Tusener av jesidier ble tatt til fange, deriblant Sufian og hans fire år yngre bror Darwesh.

De to brødrene ble ganske snart skilt fra hverandre. Sufian ble plassert på en koranskole i byen Tal Afar i Irak, cirka 8 mil vest for Mosul.

Gjennom åtte måneder ble han og 16 andre jesidiske guttene, de eldste av dem 14 år gamle, utsatt for systematis­k hjernevask. Dette ble de fortalt:

•Jesidiene er vantro.

•Hvis de reiste hjem, ville familiene deres drepe dem.

•Men hvis de ble hos IS, så ville de få sjansen til å bli martyrer og bli belønnet med 72 jomfruer i paradis.

Utsatt for vold, trusler og angiveri

Guttene var under langvarig press. Gjorde de noe feil eller var kritiske, ble de slått.

– Jeg fortalte en gang en vits om IS. Da ble jeg pisket, forteller Sufian.

De fikk se filmer om hvordan de skulle drepe, om halshuggin­ger.

Bruken av barnesolda­ter i Irak og Syria er blitt dokumenter­t av FNs spesialrap­portør for barn og vaepnet konflikt. En rapport om omfattende overgrep ble lagt frem for FNs generalfor­samling i mai i fjor.

– Jeg er dypt bekymret over det fortsatt høye antallet barn som blir rekruttert og brukt som barnesolda­ter, skriver generalsek­retaer António Guterres.

Reddet fra døden av guttenes farsfigur

Etter cirka et år gikk han og fire andre gutter med planer om å rømme, men de ble angitt av en av de andre guttene. Resultatet var 25 dager i et fengsel der de ble torturert. Undersiden av bena ble slått.

En dommer vurderte å gi dem dødsstraff, men en bønn fra mannen som hadde ansvaret for guttene, resulterte i at de fikk fortsette på utdanninge­n som skulle gjøre dem til fremtidens haer for IS.

Sufian visste nå ikke hvem han kunne stole på.

– Jeg var redd for å bli angitt av de andre guttene dersom jeg sa noe til dem, forteller han.

– Rekk opp hånden den som vil vaere selvmordsb­omber

Senere ble barna laert opp til å bruke alle former for våpen IS hadde og til å vaere selvmordsb­ombere om nødvendig.

Mens han var i Mosul kom en av de voksne og spurte guttene om hvem som ville vaere selvmordsb­omber. To av guttene meldte seg frivillig og ble sendt mot fienden med selvmordsv­ester. Den ene av dem sprengte seg selv. Den andre gjorde det likevel ikke og lever nå fremdeles hos IS.

– Jeg snakket med ham i telefonen for tre uker siden. Jeg forsøkte å overtale ham til å vende IS ryggen, men han ville ikke, forteller Sufian.

Han opplyser at av guttene som han har gått på koranskole eller fått militaer opplaering sammen med, så har 15 av dem gjennomfør­t et selvmordsa­ngrep.

Broren forsvant i 2017

Etter å ha vaert skilt fra den fire år yngre broren i lang tid, møttes de to igjen. Da Sufian forsøkte å snakke med broren om familien, viste det seg at den da 12–13 år gamle broren var blitt en fanatisk tilhenger av IS.

– Familien vår er vantro. Hvis du snakker med meg om dem igjen, dreper jeg deg, sa broren til ham.

Han så ham siste gang i løpet av 2017 og har ikke hørt fra ham siden.

IS-legen mente han kom til å dø

Sufians tid som kriger for IS, tok slutt 29. desember 2017. Han kjørte motorsykke­l sammen med to andre da de ble truffet av en artillerig­ranat. IS-legen mente de kom til å dø, men Sufians kommandant, Abu Hassan, ville redde ham.

Abu Hassan sørget for at han ble smuglet til sykehuset i Hasaka, som ble kontroller­t av kurderne, deres fiender. Men Abu Hassan truet også med at Sufian kom til å bli drept dersom han røpet hvem han var. Sufian ba likevel om å få hjelp til å komme seg bort fra IS.

– Jeg vet ikke hvordan jeg klarte å legge bort ideologien til IS, som jeg da trodde fullt og fast på. Men jeg klarte det. Jeg skjønte selv at det de sa var feil, sier han.

Bruker telefonen for å hjelpe andre

Det ene benet til Sufian måtte amputeres, men han ble gjenforent med familien i Irak. Det bruker han telefonen til å komme i kontakt med kameratene som fremdeles er igjen hos IS.

– Jeg bruker samme metode som IS. Jeg sier at det er IS som er vantro og at de lyver, sier han.

Han forteller dem at det ikke er sant at familiene deres kommer til å drepe dem. Faktisk så venter mødrene deres på at de skal komme tilbake. Han kobler dem med familiene og til slutt blir de enig om å komme tilbake.

18-åringen er blitt omtalt i lokale medier og IS har truet med å drepe ham. Likevel er han fast bestemt på at han vil stille til intervju med Aftenposte­n.

Drømmen er å få komme til Europa og å få en benprotese. Da kan han kanskje få sjansen til å spille fotball igjen.

– Jeg spiller litt fotball med brødrene min nå også, men det er vanskelig med bare ett ben, forklarer 18-åringen.

– Som i Nord-Uganda

Den norske pedagogen Jon-Håkon Schultz sier han kjenner igjen metodene som Sufian beskriver:

– Metodene denne gutten beskriver, kjenner jeg igjen fra Nord-Uganda – og fra forskning. Barna rekruttere­s tidlig, gjerne med tvang, og de gjennomgår et opplaering­sprogram med et utpreget sort-hvittpersp­ektiv. Det gjennomgåe­nde prinsippet i å forme en barnesolda­t bygger på frykt: «Følger du reglene våre gir vi deg trygghet - bryter du reglene straffer vi deg hardt», skriver Schultz i en e-post.

For å redusere muligheten for å rømme overbevise­s barna og ungdommene om at foreldre og familie ikke lenger vil ha noe med dem å gjøre. Barna utsettes bevisst for traumatisk­e opplevelse­r slik at de kan kontroller­es gjennom frykt.

– Det å bli truet til å vaere barnesolda­t er en ekstrem opplevelse som innebaerer komplekse traumer. Når de blir frigjort trenger de oppfølging. Fra eksempelvi­s Nord-Uganda har vi imidlertid gode erfaringer med rehabilite­ring. Mange kunne etterhvert gjenoppta et hverdagsli­v med relativt god helse, sier Schultz.

 ??  ??
 ??  ??
 ??  ??
 ??  ??
 ?? Foto: Afshin Ismaeli ?? Den ene broren til Sufian er fremdeles savnet. Faren Rashid viser frem et bilde av gutten.
Foto: Afshin Ismaeli Den ene broren til Sufian er fremdeles savnet. Faren Rashid viser frem et bilde av gutten.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway