Villaeiere heier på utbyggere
Strømprisene lurte lønnstagerne.
Beboere er opprørt over at de borgerlige i Oslo har gjort utbyggingen av Smestad til valgkampsak etter at det var bred enighet.
Året 2018 ble godt for norsk økonomi, i alle fall målt med veksten i samlet produksjon.
For lønnstagerne ble året heller magert. Dyrere strøm, og dermed uventet høy samlet prisvekst, spiste opp nesten hele lønnstillegget. Det var så vidt kjøpekraften steg
i fjor. Veksten i samlet produksjon (BNP) i Fastlands-Norge ble 2,2 prosent i fjor, viser tall Statistisk sentralbyrå (SSB) la frem fredag. Dette er den samme veksten som i 2014, og den som leser lange tallrekker må tilbake til 2013 for å finne høyere vekst. Det var før oljenedturen startet året etter.
Nye krefter tok over
Seniorøkonom Kyrre Aamdal i meglerhuset DNB Markets sier den økonomiske veksten i fjor var høyere enn normalveksten og at oppsvinget ga solid vekst i sysselsettingen. Men drivkreftene har endret seg.
– De siste årene har oljeinvesteringene trukket ned veksten, mens boligbyggingen har bidratt til høyere vekst. I fjor snudde dette, og oljeinvesteringene steg markert gjennom året, sier Aamdal.
DNB Markets skriver i en kommentar at veksten i fjor egentlig var enda høyere enn SSB-tallet viser.
Årsak: Det var faerre arbeidsdager i 2018 enn året før. Korrigert for dette var veksten i Fastlands-Norge hele 2,5 prosent.
Strømprisen lurte partene i arbeidslivet
Ikke alt gikk oppover i fjor. Veksten i reallønnen ble på svaert magre 0,1 prosent, målt ved veksten i årslønnen minus prisveksten.
Dette er en repetisjon av 2016, bare mildere. Da fikk lønnstagerne kraftig redusert kjøpekraft. Felles for 2016 og 2018 er at strømprisene ble mye høyere enn antatt.
– Det er lite som tyder på at arbeidstagerne prøver å hente alt dette inn igjen ved å kreve høyere tillegg senere. Men det kan nok likevel hende at de til vårens lønns- oppgjør vil øke kravene litt for å vaere sikre på å få økt kjøpekraft, sier Aamdal.
Bommet på prisveksten
I teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) ble partene i arbeidslivet i mars i fjor enige om å legge til grunn en prisvekst på «om lag 2 prosent» i 2018.
Deretter gikk partene i gang med lønnsforhandlinger sentralt og lokalt. Summa summarum ga dette en vekst i gjennomsnittlig årslønn på 2,8 prosent i fjor.
Men vaeret og det europeiske kraftmarkedet er det ingen i Norge som rår over. Dyrere strøm enn ventet gjorde at prisveksten ble 2,7 prosent i fjor, ikke 2 prosent som partene ventet.
I LO vet de at dette kan gå begge veier. – I årene fremover kan strømprisen falle, mens lønnstilleggene fortsatt vil vaere der. Da vil reallønnen stige, sier sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO.
Over 42.000 nye jobber
Sysselsettingen følger den økonomiske veksten oppover og økte med 1,5 prosent i fjor. Dette betyr 42.600 nye jobber.
Veksten i nye jobber er den høyeste siden 2012. Da var Norge midt inne i oljeboomen med svaert høye investeringer på sokkelen.
– Sysselsettingen har økt i de fleste naeringene, sier Aamdal om 2018.
Stabil ledighet
Men også tilgangen på ny arbeidskraft økte mye i fjor, så ledigheten holdt seg stort sett holdt seg stabil gjennom 2018.
Målt ved SSBs metode, som prøver å fange opp også dem som ikke melder seg hos Nav, har den holdt seg stabil på noe under 4 prosent.
Målt ved andelen registrerte helt ledige og personer på tiltak hos Nav, sank ledigheten litt i fjor. Den var 3,1 prosent ved utgangen av desember 2017 og 2,9 prosent ved utgangen av desember i fjor.
Noe viktig svikter
Produktivitetsveksten måler veksten i produksjonen pr. arbeidstager. Den steg med 0,8 prosent i fjor. På lang sikt er det den vi lever av.
– Produktivitetsveksten svinger fra år til år. De siste årene har den ligget i underkant av 1 prosent. Til sammenligning var den rundt 3 prosent i siste halvdel av 1990-årene. Produktivitetsveksten svingte seg litt opp i 2017, men 2018-tallet viser at dette var en mer tilfeldig oppgang, sier Aamdal.
Denne litt mystiske størrelsen er svaert viktig.
– Produktivitetsveksten er et viktig grunnlag for vekst i reallønnen. Med lav vekst er det heller ikke grunnlag for vekst i reallønnen i årene fremover, sier han.