Er de anti Israel eller antisemitter?
SPØRSMÅLET splitter venstresiden på begge sider av Atlanteren. Forskere mener den nye antisemittismen er preget av et manglende skille mellom Israel-kritikk og jødehets.
It’s all about the Benjamins.
Med denne korte Twitter-meldingen blåste den nyvalgte demokratiske kongresskvinnen Ilhan Omar nytt liv i debatten om antisemittisme i USA i helgen. «Benjamin» er et kallenavn på amerikanske hundredollarsedler. Omar er blitt beskyldt for å uttale seg kritisk om Israel, noe republikanerne ønsker å straffe henne for. Med Twitter-meldingen antydet hun at republikanerne dermed setter israelske interesser foran amerikansk ytringsfrihet.
Men mange oppfattet i stedet kommentaren som en anklage om at jødiske interesseorganisasjoner kjøper seg makt i amerikansk politikk. Det er en anklage som ligger tett opp til konspirasjonsteorien om at jøder styrer verden gjennom makt og penger.
Etter å ha fått en kraftig reprimande fra demokratenes leder i Representantenes hus, Nancy Pelosi, måtte Omar legge seg flat i en ny twittermelding, der hun ydmykt erkjente at antisemittisme eksisterer.
Nye anklager i Labour
Omars uttalelse har blåst nytt liv i diskusjonent om hvor grensen går mellom kritikk av Israel og antisemittiske holdninger.
Dét er et spørsmål som også preger den britiske venstresiden.
Etter flere års debatt om antisemittiske holdninger i partiet måtte Corbyn i fjor sommer erkjenne at partiet har et problem med antisemittisme.
Denne uken er partiet på nytt rammet av anklager om anitsemittistiske holdninger. Mandag lekket en e-post som viste at naermere 700 av partiets medlemmer er anklaget for antisemittisme.
211 medlemmer har fått beskjed om at de skal granskes, mens 96 medlemmer allerede er blitt suspendert. Flere Labourmedlemmer reagerer sterkt på at partiledelsen ikke har vaert mer åpen om innholdet i anklagene, og om hvordan varslene er blitt vurdert.
Blander antisemittisme og anti-Israel
Andreas Zick fra universitetet i Bielefeld i Tyskland har ledet et arbeid med spørreundersøkelser blant tyskere om blant annet antisemittisme i over 16 år. Han har oppdaget en forandring de siste årene:
– Dagens antisemittisme er tett knyttet til antiisraelske holdninger. Dette er ikke det samme, men det vi ser er at det kun er et fåtall i våre undersøkelser som klarer å skille mellom kritikk av Israel og kritikk av jøder generelt, skriver Zick til Aftenposten.
Han viser til hvorfor antisemittiske holdninger kan vaere skadelige:
– Vi har observert at hvis man har antisemittiske holdninger, er man også mer tilbøyelig til å bruke vold mot jøder.
En ny antisemittisme
– Den nye antisemittismen er knyttet til konflikten i Midtøsten, hvor jøder holdes ansvarlige for Israels handlinger, sier pro-
fessor ved Senter for ekstremismeforskning, Cathrine Thorleifson Moe.
Moe trekker frem den britiske Labourpolitikeren Naz Shah som eksempel.
– Shah gikk i 2014 langt i å utfordre Israels rett til å eksistere som en stat da hun i en Facebook-oppdatering foreslo at israelere kunne deporteres til USA så landet kunne overlates til palestinerne, forteller Moe.
Shah ble utvist fra partiet to år senere, da Labour oppdaget facebookoppdateringene.
– Intet nytt fenomen
Ervin Kohn er forstander i Det mosaiske trossamfunn i Oslo.
– Det er ikke så enkelt å dra grensen for når man går fra å kritisere Israels gjøren og laden til å bevege seg over i antisemittisme, sier Kohn, men legger til at det går an.
Han trekker frem tre kjennetegn på antisemittisme:
– Dobbeltmoral, altså at man retter kritikk mot Israel, men ikke mot tilsvarende i andre land. Demonisering av Israel, for eksempel ved å tillegge Israel blodtørstige motiver. Og delegitimering av den jødiske nasjonalstaten, forklarer Kohn.
Men Kohn tror et polarisert politisk klima har gitt en økning av antisemittiske holdninger til Israel.
– Anerkjennelsen av at antisemittismen er på fremmarsj, har økt bevisstheten om at det er viktig å behandle Israel som andre stater.
Han mener likevel ikke antisemittiske holdninger på venstresiden er et nytt fenomen.
– Å vaere anti-Israel har i visse miljøer vaert litt som å vaere antiamerikansk. Men det er ikke så mange andre land du kan erklaere deg imot på samme måte.
Splitter kvinnebevegelsen
I USA splittes kvinnebevegelsen Women’s March etter at to av initiativtagerne, Tamika Mallory og Carmen Perez, skal ha kommet med jødefiendtlige uttalelser under planleggingen av protestmarsjen.
Flere som var til stede på møtet, skal ifølge tidsskriftet Tablet ha hørt Mallroy og Perez ha uttrykt at jøder bar et kollektivt ansvar for utnyttelsen av mørkhudede.
I tillegg skal Vanessa Wruble, kjent kvinnesaksaktivist, ha blitt kritisert av Mallory for sin jødiske bakgrunn. Wruble har bekreftet dette overfor Vox.
Uttalelsene splitter bevegelsen som forente millioner av amerikanske kvinner mot det de oppfattet som Trumps kvinneundertrykkende politikk.
Å vaere antiIsrael har i visse miljøer vaert litt som å vaere antiamerikansk. Men det er ikke så mange andre land du kan erklaere deg imot på samme måte. Ervin Kohn, forstander i Det mosaiske trossamfunn, Oslo