Føler seg fattige hvis de bor i rike nabolag
– Ungdom forteller at det kan oppleves utrolig brutalt, sier rektor ved Majorstuen skole.
Blant unge med lavt materielt ressursnivå hjemme er opplevelsen av å ha dårlig råd mer utbredt hos dem som bor i velstående nabolag, ifølge forskere.
Hvordan er det å ha lite der mange har mye? spør forskerne i en artikkel i siste utgave av Tidsskrift for Ungdomsforskning.
Blant ungdomsskoleelever med lavt materielt ressursnivå hjemme er opplevelsen av å ha dårlig råd mer utbredt hos dem som bor i velstående nabolag. Slik konkluderer forfatterne Ola Melbye Pettersen fra Kompetansesenter Rus i Oslo kommune og Mira Aaboen Sletten ved NOVA, Oslo Met.
Én av tre i øst har lavinntekt
Forskerne delte Oslos bydeler inn i tre kategorier: «fattige», «middels rike» og «rike», basert på objektive mål på sosioøkonomisk status for alle ungdommene i hver bydel (se fakta).
Det er totalt sett en liten andel på fire prosent som opplever at familien har hatt dårlig råd «stort sett eller hele tiden de siste to årene.»
I gruppen med lav sosioøkonomisk status svarer ti prosent det samme. Totalt inngår en femtedel av ungdommene i denne gruppen.
– Vi vet fra tidligere at de fleste barn og unge som vokser opp i lavinntektsfamilier, ikke selv oppgir at familien er fattig. En mye brukt forklaring på dette er at de fleste foreldre strekker seg langt for å gi barna en mest mulig «normal» oppvekst og heller sparer inn på sitt eget forbruk, sier Pettersen.
Stor forskjell i fattigdomsfølelse
– Samtidig viser vår studie at det er store forskjeller mellom Oslos bydeler når det gjelder subjektiv fattigdomsfølelse, påpeker Pettersen:
I gruppen ungdom med lavest sosioøkonomisk status i de «rike bydelene» er andelen ungdom som opplever at de er fattige, 18 prosent.
Det er en dobbelt så høy andel som i de andre bydelene.
Rektor: – Oppleves som utrolig brutalt
– Dette er helt i samsvar med min opplevelse. De fattige barna og ungdommene jeg kjenner, opplever det som utrolig brutalt. Noen føler seg også fattigere enn de faktisk er, fordi spriket til velstående medelever blir større, sier rektor Marianne Stenberg ved Majorstuen skole.
Skolen ligger i bydel Frogner og har det hun betegner som en «hyperheterogen» elevgruppe. Her er barn og ungdommer som er kledd opp fra topp til tå i dyre designklaer – og de som lever under fattigdomsgrensen og får tøy medelevene ikke henter fra «glemmekassen».
Rektoren opplever at en høy andel av ungdommene i den siste gruppen lett faller utenfor det sosiale.
– For eksempel koster det 25 kroner å gå på Frognerbadet. For mange er det ingenting, men for medelever i samme klasse kan dette vaere uoppnåelig. 25 kroner er mye hvis du er usikker på om du har råd til å kjøpe frokost til i morgen.
Sammenligner seg med jevnaldrende
Forskerne fastslår at ungdommenes vurdering av egen situasjon preges av hvilke grupper de sammenligner seg med i naermiljøet.
Analysene viser at ungdom med innvandrerbakgrunn har noe lavere tilbøyelighet til å oppgi at familien har dårlig råd. Dette viser også andre studier.
– Dette kan forstås som at mange barn av innvandrere har andre referanserammer enn sine jevnaldrende. Hvis ungdom som har lite sammenligner seg mest med andre i samme situasjon, for eksempel andre barn med innvandrerbakgrunn, kan det gi en «underrapportering» av opplevd fattigdom.
Samtidig gjelder bydelsforskjellene også ungdommene med innvandrerforeldre.
Frykter å bli utestengt
– Det som opptar barn mest, er å ikke skil-
Ola Melbye Pettersen, Kompetansesenter Rus i Oslo kommune Funnene våre peker mot at det å vokse opp i rike nabolag kan utgjøre en belastning i ungdomstiden
Vi ser elever som opplever utenforskap og heller trekker seg fra fellesskapet enn å eksponere det at de faktisk ikke kan delta Rektor Marianne Stenberg
le seg ut blant jevnaldrende i naermiljøet og å ikke kunne delta i aktiviteter andre barn tar for gitt. Faren for å bli utestengt fra fellesskapet er stor, sier Pettersen.
Han påpeker at materiell fattigdom i ungdomstiden også kan knyttes til skamfølelse, stress og tilbaketrekning fra sosiale arenaer.
– Noen teorier går ut på at en oppvekst i ressurssterke nabolag på lang sikt kan vaere en beskyttelsesfaktor for barn i inntektsfattige familier. Funnene våre peker imidlertid mot at det å vokse opp i rike nabolag kan utgjøre en belastning i ungdomstiden, sier Pettersen.
Rektor Stenberg tror det kan vaere positivt for ungdom i lavinntektsfamilier å vokse opp i et ressurssterkt nabolag, hvis man ser utelukkende på utdannings- og laeringsmiljøet.
– Men sosialt og i det mellommenneskelige er nok den andre faktoren sterkere. Vi ser elever som opplever utenforskap og heller trekker seg fra fellesskapet enn å eksponere det at de faktisk ikke kan delta, sier hun.