Utgraving i Bjørvika kan gi nye svar om svartedauden
Kom smitten til svartedauden til Oslo med skip fra London allerede i 1348? Nye arkeologiske utgravinger i Bjørvika kan gi nye svar.
I mai starter en av de største arkeologiske utgravningene av Oslos middelalderhavn noensinne.
En sensommerdag i 1349 kom det som trolig var et hansaskip fra England til Bergen. Om bord var det rotter med pestsmitte, som mange historikere mener var opphavet til svartedauden i Norge. Epidemien førte til at omtrent halve Norges befolkning på 300.000 døde.
– Det har vaert mye diskusjon rundt hvordan pesten kom til Oslo, om den kom direkte fra London allerede så tidlig som i 1348, eller om smitten ble spredt med skip fra Bergen i 1349. Kanskje vi kan komme naermere svaret nå, sier arkeolog Håvard Hegdal i Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).
I mai starter det som blir en av de største arkeologiske utgravningene av Oslos middelalderhavn som noensinne er blitt gjennomført. I fem måneder skal det graves i et 25 mål stort område mellom Sørenga og Barcode-rekken. Og et av de store spørsmålene arkeologene ved Norsk institutt for kulturminneforskning og Norsk Maritimt Museum drømmer om å få svar på, er den såkalte pestskipgåten.
– I utgravingene vi har gjort i forbindelse med utbyggingen av Follobanen, har vi kommet over deler av byen fra begynnelsen av 1200-tallet. Det vi samtidig ser er at deler av byen ble fraflyttet fra midten av 1300-tallet. Vi finner bare et søppellag, før vi begynner å finne rester av hus igjen fra 1500-tallet, sier Hegdal, som er prosjektleder for utgravningen.
Skipene sank urørt Og det er her pestskipene kommer inn. Arkeologene kommer til å grave ut det som var havnen i Oslo i tiden da pesten kom.
– Vi vet fra mange byer i Europa at store områder ble liggende øde etter pesten. Da pesten kom til Bergen ble båter bare liggende i havnen, med lasten om bord, og de sank uten at folk turte å gå om bord i dem. Vanligvis når vi finner båter, er de ribbet for brukbart materiale. Når vi naermer oss 1349 kan det tenkes at vi kan finne mer intakte skip, nettopp fordi folk har vaert redde for å gå om bord, sier arkeologen. Han utelukker ikke at det kan la seg gjøre å finne spor av pestbakterier hvis de gjør funn.
– Jeg tror neppe vi finner menneskeskjeletter, men man kan finne DNA fra pestbakterier i tenner. Det finnes flere prosjekter hvor man har forsøkt å kartlegge DNA i eldre organismer, blant annet på rotter. Rottene ble også rammet av pesten gjennom lopper, og det samme ble flere sorter husdyr. Så det er en teoretisk mulighet å finne pestbakterier andre steder enn på
Jeg tror neppe vi finner menneskeskjeletter, men man kan finne DNA fra pestbakterier i tenner
”
Håvard Hegdal, arkeolog
mennesker, sier Hegdal.
Likevel skal de ha flaks om de klarer å tidfeste når pestbakteriene kom til Oslo, selv om det er mulig.
– Det skal mye til for å finne ut om bakteriene faktisk stammer fra 1349 eller 48, det eneste måtte vaere om vi finner endrokronologisk dateringer, altså årringsdateringer på tømmeret. Da kan vi avdekke når trevirket er felt, sier Hegdal.
Sjansen for gode funn skyldes at bevaringsforholdene i området er svaert gode.
– Bevaringsforholdene kan vaere helt eksepsjonelle, ettersom de ligger i vann og leire, uten tilgang til oksygen. Vi har tidligere opplevd å finne høstløv, som har ligget i slik masse. Da har fargene vaert helt intakte, sier han.
Funn av eikebiter Boreprøver i området har allerede avdekket spor av trevirke som trolig stammer fra skip.
– Det er flere steder på tomten hvor det har kommet opp flis av eik. Eik brukte man lite i Middelalderbyen i Oslo, nesten alt vi ser av eikemateriale er enten fra tønner eller båter. Det har også blitt gjort trykkmålinger i grunnen, disse kan tyde på at det enten ligger en veldig stor båt der, eller flere båter tett i tett, sier han.
Vi har kalkulert med en liten forsinkelse, hvis det skulle bli gjort omfattende funn
” Karl Jon Sørli, prosjektleder i Oslo S Utvikling
Dateringer fra boreprøvene viser at utgravningsfeltet dekker en tidsperiode fra 1300-tall i øst og utover på 1600-tallet i vest. Det vil i så fall ikke bli første gang det gjøres båtfunn i Bjørvika. Under byggingen av Barcode-rekken ble det funnet ikke mindre enn 15 skipsvrak fra 1500- og 1600-tallet, et bryggeanlegg, samt flere tusen gjenstandsdeler, blant annet keramikk og krittpiper.
Det ble også funnet båter i grunnen under Operaen, senketunnelen og Operahotellet.
Funn eller ei, det er Oslo S Utvikling som må ta regningen for utgravingen, rundt 100 millioner kroner. Der utgravingen skal foregå skal det blant annet bygges et helt nytt kvartal med 270 boliger. I løpet av de neste fem årene skal bygges 755 leiligheter og utvikles 10.000 kvadratmeter med forretninger og serverings- og kulturtilbud i dette området.
– Vi skal koble sammen Bispevika nord med Bispevika sør, og i forbindelse med byggene våre trenger vi kjellerareal med 4,2 meters høyde. Og da må vi gjennom kulturlaget i hele området. Vi har kalkulert med en liten forsinkelse, hvis det skulle bli gjort omfattende funn, sier Karl Jon Sørli, prosjektleder i Oslo S Utvikling.