– Bortkastet og uten effekt
6000 nordmenn gjennomgår skulderoperasjonen hvert eneste år. En internasjonal ekspertgruppe, ledet av professor Per Olav Vandvik, mener operasjon ikke har effekt hverken på smerte, funksjon eller livskvalitet.
Nesten 6000 nordmenn blir hvert år operert for smerter i skulderen uten at inngrepet har effekt, mener internasjonal ekspertgruppe.
På fagspråket kalles skuldersmertene subakromialt smertesyndrom. 5952 nordmenn ble operert for dette i 2017. Men operasjonen er unødvendig og bør unngås, mener en internasjonal ekspertgruppe.
De begrunner det slik:
Å operere har ingen effekt hverken på smerte, funksjon eller livskvalitet. En operasjon kan vaere risikabel og utgjør en byrde for pasientene.
Det er dyrt.
Studier fra hele verden
Ekspertgruppen er ledet av professor Per Olav Vandvik ved Universitetet i Oslo.
– Jeg tror faerre pasienter hadde bedt om kirurgi dersom de var orientert om hvor liten effekt den har.
Retningslinjene er nylig publisert i en større artikkel i det anerkjente medisinske tidsskriftet BMJ (British Medical Journal), og de er basert på en systematisk gjennomgang av studier fra hele verden.
Her inngår to kontrollerte studier publisert i 2018, hvor halvparten av pasientene fikk «narre-kirurgi» (placebo).
– Vår oppgave har vaert å gå raskt gjennom ny kunnskap som eventuelt kan føre til at man endrer praksis. Det er viktig å få ut denne kunnskapen så fort som mulig slik at leger og pasienter verden over blir orientert, sier Vandvik, som er førsteforfatter på artikkelen.
Trening og smertestillende – Skal pasientene fortsette livet ut med smerter?
– Pasienter med skuldersmerter opplever ofte redusert livskvalitet og økt sykefravaer. Slike skuldersmerter vil for halvparten gå over i løpet av et halvt års tid. For andre kan smertene vare over år. Pasientene kan ha nytte av treningsbehandling og enkle smertestillende, samt kortisoninjeksjoner. Men nytten er også her sparsomt dokumentert.
Vandvik sier sykefravaer ikke er like godt undersøkt, men at ingen av studiene som har målt sykefravaer, finner reduksjon som følge av operasjon.
Kan begynne med betennelse
Jens Ivar Brox er professor ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo og overlege ved avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ved Oslo univer-
Jeg forventer at leger ved norske sykehus lytter til dette og følger rådene
sitetssykehus.
Han var også med på å utvikle retningslinjene og mener alle leger som arbeider med denne pasientgruppen, og alle pasienter, bør informeres om studien.
Ekspertene har sett spesifikt på nytten av kikkhullskirurgi (acromionreseksjon) ved den vanligste diagnosen for skulderplager, kalt subakromialt smertesyndrom.
– Så mange som 70 prosent av alle med skuldersmerter har denne diagnosen, sier Brox.
Lidelsen kan begynne med en betennelse. Pasienten har ofte smerter i skulderen og på utsiden av overarmen. Disse forverres ved bruk av armen. Ofte forverres smertene om natten.
Sykdommen er mest vanlig hos personer over 40 år. Acromionreseksjon gjennom kikkhullskirurgi er den mest populaere behandlingsmåten. Dette er en operasjon som bygger på en enkel teori om å lage bedre plass ved å fjerne litt ben og gjerne også slimposen i samme omgang.
Ifølge Helseatlaset er skulderlidelser den tredje hyppigste årsaken til muskel- og skjelettsmerter, etter rygg- og nakkesmerter. Det øker med alderen og forårsaker et betydelig omfang av sykmeldinger og ufør-
Helseminister Bent Høie
het.
Operasjon til ca. 40.000 kroner
Ifølge Helseatlaset ble det utført 5952 skulderoperasjoner av denne typen i 2017. Hver operasjon koster mer enn 40.000 kroner, ifølge Brox.
– På tross av at teorien bak operasjonen ble forkastet første gang i 1993, har bruken av den naermest vokst som en epidemi inntil den nå begynner å avta.
Brox viser til ordningen «Raskere tilbake», som handler om å få sykmeldte tilbake i jobb.
– I Norge er det «kjøpt» mange operasjoner under denne ordningen. Mange pasienter vil nok si at det var det som gjorde at de kom tilbake i jobb, andre vil si at det var påfølgende fysioterapi. Den kunnskapen vi har i dag, tyder sterkt på at de ville kommet like raskt tilbake i jobb med «late som»-operasjon.
– Hvorfor gjøres så mange operasjoner når legene burde vite at de ikke hjelper?
– Det er vanskelig å svare på, men et viktig element er at pasientene selv har stor tro på at kirurgiske inngrep må til for å bli friske. Mange leger velger å etterkomme pasientens ønske, svarer førsteforfatter Vandvik.
Ifølge Helseatlas er det store geografiske forskjeller på hvor ofte pasientene blir operert.
– Forventer at leger lytter
Helseminister Bent Høie (H) stoler på rådene fra den internasjonale ekspertgruppen.
– Hvis et panel av verdens fremste fagfolk mener disse operasjonene er unødvendige, forventer jeg at leger ved norske sykehus lytter til dette og følger rådene.
Høie omtalte ekspertgruppen og skulderoperasjonene i sin årlige sykehustale.
– Vi har visst at mange får denne operasjonen uten å ha skulle hatt den. Britiske leger er kommet til samme konklusjon, og det er ingen grunn til å tro at en norsk skulder er annerledes enn en britisk skulder.
– Vi kan ikke utsette pasientene for en risiko som operasjon innebaerer når vi ikke vet om det har effekt. Behandlingen kan føre til sykehusinfeksjoner som kan få store konsekvenser. De er ressurskrevende, og pasienter går glipp av den behandlingen som virker, fysikalsk behandling.
– Hva er din anbefaling til norske leger
nå? – Jeg er overrasket over at det skal ta så lang tid å få til slike endringer.
Uheldig med operasjoner
Kirsten Lundgreen er leder av Norsk forening for skulder og albuekirurgi, en spesialforening under Legeforeningen. Hun sier det er uheldig at det fortsatt utføres slike skulderoperasjoner.
– Seriøse skulderkirurger som holder seg faglig oppdatert, har forholdt seg til fakta som gjengis i denne artikkelen over mange år allerede. Dette inngrepet gjøres sjelden som behandling av pasientgruppen med subakromiale smerter.
Hun presiserer at anbefalingene kun gjelder én spesifikk type skuldersmerte, og at argumentene ikke gjelder alle typer skuldersmerter og -skader.
– En grundig undersøkelse av pasienten og kartlegging av årsakene til skuldersmerter er grunnlaget for å kunne stille riktig diagnose og tilby adekvat ikke-operativ behandling samt eventuelt operativ behandling der det er indisert.