Formuleringen skulle aldri vaert brukt, og vi beklager

I onsdagsavisen hadde Aftenposten et uakseptabelt ordvalg som vi ber om unnskyldning for.

Ien artikkel om hvor grensen går mellom kritikk av Israel og antisemittisme, brukte vi ordet «jødespørsmålet» i tittelen i papiravisen. Dette ordet har en saerlig historisk klangbunn og er sterkt knyttet til nasjonalsosialistene før og under andre verdenskrig og til jødeutryddelsen.

Formuleringen skulle aldri vaert brukt og vi har beklaget den. Vi har imidlertid fått henvendelser med spørsmål om hva som ligger i en slik beklagelse, spørsmål om hvordan feilen kunne skje, og om Aftenpostens krigshistorie.

Jeg skal forsøke å besvare disse spørsmålene.

Bevisstgjøring

Selve artikkelen var opplysende og bevisstgjørende om antisemittisme. Den ble publisert på aftenposten.no med denne tittelen: «Er de anti Israel eller antisemitter? Spørsmålet splitter venstresiden på begge sider av Atlanteren.»

I papiravisen fikk artikkelen imidlertid følgende tittel: «Jødespørsmålet splitter venstresiden på begge sider av Atlanteren». Den historieløse bruken av «jødespørsmålet» oppsto da den originale tittelen måtte forkortes i sluttredigeringen av papiravisen. «Spørsmålet splitter venstresiden» ble til «jødespørsmålet». Ordbruken ble deretter ikke fanget opp i kvalitetskontrollen og endte dessverre på trykk. Det har jeg som redaktør ansvaret for.

Etter et slikt meget uheldig ordvalg ettergår ledelsen i Aftenposten hele produksjonen for å forstå hvordan det oppsto og for å bevisstgjøre alle ledd.

I dette tilfellet var det en selvfølge at vi måtte beklage formuleringen. I tillegg til beklagelsen i egen avis fredag publiserte vi en tekst på Facebook og på Twitter, og vi svarte på reaksjoner fra publikum i sosiale medier. Beklagelsen ble også omtalt av avisen Dagens Naeringsliv og fagbladet Medier24.

Tar det alvorlig

Internt i Aftenposten blir feilen tatt alvorlig. Vi forstår at begrepet skaper uheldige assosiasjoner, og det gjør inntrykk på oss at feil vi gjør, forårsaker smerte hos mange lesere. Denne erkjennelsen har en skjerpende og bevisstgjørende effekt på oss.

Fredag gikk det ut en e-post til alle i redaksjonen med informasjon om feilen og hvordan vi skulle beklage den. Det ble også minnet om hvor avgjørende det er for Aftenposten at vi har et høyt presisjonsnivå. Det er et felles ansvar for alle i avisen.

Aftenpostens krigshistorie

Så til krigshistorien: Under andre verdenskrig avsatte den nazistiske okkupasjonsmakten Aftenpostens ledelse. En ny, regimevennlig ledelse ble rekruttert fra avisens egne rekker. Mens en god del norske aviser ble stoppet av nazi-styret, utkom Aftenposten i alle krigsårene og ble redigert på okkupasjonsmaktens premisser.

I tillegg til dette er det et ubestridt faktum at Aftenposten både i ledere og reportasjer gjennom store deler av 30-årene ga uttrykk for holdninger som speiler en antisemittisk tankegang. Avisen stilte seg dessuten forstående til altfor mye av det som skjedde i Tyskland etter nazistenes maktovertagelse i 1933.

Historikeren og journalisten Guri Hjeltnes skrev på oppdrag fra Aftenposten utdypende om avisens krigshistorie i forbindelse med vårt 150-årsjubileum i 2003. I artikkelen «Etter freden kom krigen – i avisenes spalter» gjennomgår hun denne vanskelige delen av Aftenpostens historie. Artikkelen er tilgjengelig på nett og anbefales for alle interesserte.

Aftenpostens krigshistorie er en tung arv å baere, men det er en del av avisens historie som vi ikke kan lukke øynene for. 74 år etter krigens slutt er vi bevisst historien. Når vi gjør feil som har en relasjon til krigen, vet vi at det vil komme kommentarer om avisens fortid. Det må vi akseptere og bruke som en påminnelse om presisjon, saklighet og omtanke i journalistikken.

Aller viktigst er det å klart og tydelig ta avstand fra alt som smaker av slike holdninger, og gjøre vårt beste for å bekjempe dem i den form de dukker opp i vår egen tid.

Laere av historien

I dag er spørsmål som antisemittisme, rasisme, fremmedfrykt, intoleranse og overgrep i forbindelse med krig svaert viktige redaksjonelle prioriteringer for Aftenposten.

I vår dekning drar vi ofte linjer tilbake i historien ut fra en tro på at vi kan og må laere av tidligere generasjoners feil.

Denne vinteren har vi med utgangspunkt i Marte Michelets bok «Hva visste hjemmefronten?» brukt omfattende spalteplass på det vanskelige spørsmålet om hjemmefronten kunne gjort mer for å beskytte de norske jødene. I den samme perioden har vi med utgangspunkt i statsminister Erna Solbergs unnskyldning på vegne av regjeringen til «tyskerjentene» belyst en annen mørk side av oppgjøret etter krigen.

Jeg nevner disse to eksemplene for å illustrere at Aftenpostens lesere har all grunn til å bli skuffet når vi bruker et begrep så historieløst som vi gjorde i avisen onsdag.