– Situasjonen er nå kritisk i Venezuela
Nødhjelp er blitt kjernen i landets kamp.
Folk i Venezuela har nå kun fokus på mat – og å komme seg bort fra landet, hevder Martha Rubiano Skretteberg i organisasjonen Caritas. Hun er bekymret for at nødhjelp nå brukes som et politisk virkemiddel.
Før drømte folk i Venezuela om arbeid, familie og et godt hjem. Nå drømmer de om bare to ting: mat – og å komme seg bort fra landet.
Slik oppsummerer Martha Rubiano Skretteberg i organisasjonen Caritas utviklingen i det oljerike Venezuela. Hun har akkurat kommet tilbake fra landet.
– Og det blir ikke lenge til jeg reiser tilbake. Situasjonen er svaert kritisk – både politisk og blant befolkningen, sier Skretteberg, som er én av få nordmenn som har sett situasjonen i landet på naert hold de siste månedene.
Resultatet av oppholdet?
– Jeg er mer bekymret enn noen gang. Saerlig fordi nødhjelp nå blir brukt som et politisk virkemiddel. Det gambles med befolkningen i Venezuela, sier hun.
Stor nød
Skretteberg har vokst opp i Colombia, Venezuelas naboland. Gjennom hele oppveksten så deler av befolkningen i krigsherjede Colombia opp til sin oljerike nabo.
Nå er det motsatt. Minst én million venezuelanere har flyktet til Colombia på grunn av skyhøy inflasjon, dyp fattigdom, økende kriminalitet og arbeidsledighet samt mangel på medisiner og basisvarer.
Situasjonen i landet fikk brått mer internasjonal oppmerksomhet da opposisjonsleder Juan Guaidó utropte seg selv til midlertidig president i januar – og fikk umiddelbar støtte av USA.
Nicolás Maduro, den sittende presidenten som har støtte fra militaeret i landet, nekter å gi etter for presset. Han insisterer på at landets dramatiske situasjon skyldes USAs sanksjoner.
Yvan Gil, viseutenriksminister for Europa, sier at landet har problemer, men at det ikke er noe regjeringen ikke klarer å fikse på egen hånd.
– Vi trenger ikke nødhjelp. Så enkelt er det, sa han da han var i Norge sist uke.
Kjernen i kampen
Det som bekymrer Skretteberg og Caritas mest nå, er at nødhjelp har havnet i sentrum av den politiske striden mellom president Maduro og opposisjonsleder Guaidó.
– Maduro tar ikke imot hjelp fordi det indirekte betyr at han har mislykkes som president. Guaidó, på den andre siden, skyver nødhjelpen foran seg for å presse frem et maktskifte. Dette er en svaert dramatisk situasjon for lokalbefolkningen, sier Skretteberg, som beskriver lange matkøer og redde ansikter.
– Mødrene, for ofte er det mødrene som blir igjen når fedrene flykter i håp om et bedre liv, står timevis i matkø for kanskje å få tak i noe ris eller noen bønner. Det lille de får, gir de til barna sine. Både mødre og barn er underernaert. Det er en situasjon jeg aldri hadde sett for meg i et land som Venezuela.
Rivaliserende konserter
Mens matkøen vokser i Venezuela, trappes retorikken opp på øverste nivå.
Etter at Virgin-milliardaer Richard Branson varslet en støttekonsert på colombiansk side av grensen, meldte Maduro-regimet at det arrangerer en egen konsert i Venezuela.
Maduro sa mandag kveld at regimet har kjøpt 300 tonn forsyninger fra Russland, at Venezuela ikke er et land av tiggere, og at Trump tror han kan tvinge inn uønsket hjelp.
– De ønsker å slavebinde oss, sa han. Trump ba på sin side militaeret i Venezuela om å bytte side. Han sa at hvis de fortsetter å støtter Maduro, vil de «miste alt».
Opposisjonsleder Guaidó har lovet at nødhjelpen vil komme inn i landet på fire–
fem forskjellige punkter lørdag. Da vil det neste slaget om Venezuela stå, og resultatet kan bli avgjørende.
Presser militaeret
– Dette er et eksempel på at det er opposisjonen som setter agendaen nå. 23. februar vil den presse militaeret til å velge side i konflikten, sier Leiv Marsteintredet ved Universitetet i Bergen.
Maduro har fremdeles støtte fra militaeret i landet. Klarer opposisjonen å frakte nødhjelp over grensen flere steder på lørdag, vil det trolig presse militaeret til enten å stoppe hjelpen eller å slippe den gjennom.
– Uansett er det en seier for opposisjonen. Stoppes hjelpen, vil ikke det falle i god jord hos de mange venezuelanere som trenger den. I tillegg vil det kunne gi ytterligere bevis på forbrytelser mot menneskeheten. Dette kan brukes mot regimet. Slippes hjelpen gjennom, har militaeret trosset Maduro, forklarer Marsteintredet.
Skretteberg håper at det innen lørdag, og raskest mulig, stables på plass et internasjonalt initiativ for å hindre en ytterligere eskalering av konflikten.
– Guaidó har mange følgere i befolkningen, men det har også Maduro. Ved hjelp av diplomati må denne situasjonen kjøles ned, og det må lyses ut nyvalg. Det er tid til å gjøre det nå, men den renner fort ut for en fredelig løsning på denne situasjonen.