Snublet over kinesisk databrøler
Over 2,6 millioner mennesker i muslimprovins skal ifølge en nederlandsk hacker til enhver tid vaere overvåket av kinesiske myndigheter.
En nederlandsk sikkerhetsekspert kom i forrige uke over en database med detaljert oversikt over hvor 2,6 millioner kinesere hadde forflyttet seg de siste 24 timene.
Victor Gevers kom forrige uke over en database ulikt noe annet han hadde sett: En detaljert oversikt over hvor 2,6 millioner kinesere hadde forflyttet seg de siste 24 timer.
Gevers er en nederlandsk sikkerhetsekspert som lever av å fortelle selskaper om deres sikkerhetshull.
I databasen fantes alle bevegelser fra kafeer, butikker, arbeidsplass og moskeer – alt ble kartlagt av byens overvåkingskameraer, for deretter å bli prosessert og systematisert ved hjelp av ansiktsgjenkjenning.
Resultatet er en enorm database med 6,7 millioner koordinater, ID-nummer, fødselsnummer og arbeidsgiver.
Gevers trodde knapt sine egne øyne. Vanligvis rapporterer hackeren i det stille om sikkerhetsbrister til aktuelle selskaper, men denne gangen var det annerledes. Han ble gjort oppmerksom på at dette var nok et kinesisk forsøk på å kontrollere Xinjiang-provinsens muslimske minoritetsgruppe, uigurer.
Rundt 1 millioner uigurer sitter ifølge menneskerettighetsorganisasjoner i såkalte interneringsleirer i Xinjiang.
Kinas standpunkt er at ekstremister blant Xinjiangs uigurer som ønsker løsrivelse fra Kina, driver organisert terrorisme mot sentralregjeringen.
– Dette gjorde meg svaert sint, sa Gevers, som publiserte funnene på sin Twitterkonto.
– Regn med å bli gjenkjent Mens man i Europa har en svaert restriktiv linje for innsamling og bruk av personinformasjon, er det få restriksjoner i Kina – så lenge det er i tråd med kinesiske myndigheters ønske.
– Tabloid sagt kan man si at i Kina ønsker de å oppnå 1984-samfunnet, mens vi i Norge prøver å unngå det, sier Torgeir Waterhouse, med referanse til George Orwells litteraere klassiker 1984 om et totalovervåket samfunn.
Waterhouse er direktør i IKT Norge og følger den teknologiske utviklingen tett.
– Ansiktsgjenkjenning er kommet så langt at man må regne med å bli gjenkjent på gaten. Det er saerlig utviklingen i teknologien bak kameraet, altså kunstig intelligens, som har utviklet seg, forklarer han, og utdyper:
– Og det er Asia – og saerlig Kina – som leder an i bruken av denne teknologien. Det er mye bruk av ansiktsgjenkjenning hos oss også, men her er bruken mer begrenset og spisset.
Ansiktsgjenkjenning på toaletter
En rapport fra menneskerettighetsorganisasjonen Freedom House viste en økning i kontroll av religiøse grupper i Kina. Spesielt i Xinjang-regionen har myndighetene fokusert på overvåking og interneringsleirer. Men ingen slipper unna overvåking i Kina.
Ifølge The Atlantic er dette noen eksempler på overvåking i Kina:
Ansiktsgjenkjenning brukes til alt fra å finne kriminelle til å gjenkjenne hvem som tar for mye toalettpapir i offentlige toaletter eller går på rødt lys.
På enkelte arbeidsplasser må ansatte bruke hjelmer som registrerer hjernebølger som viser sinne, depresjon, angst og utbrenthet.
Det sosiale kredittsystemet registrerer innbyggernes oppførsel i offentligheten. Oppfører man seg bra får man poeng og fordeler som gode lånevilkår i banken. Oppfører man seg dårlig risikerer man å ikke få lån.
Plikter å følge reglene
De siste ukene har det vaert en større debatt i Norge rundt det kinesiske teleselskapets Huaweis rolle i Norge.
Firmaet bak den avslørte databasen eies av Beijing-baserte NetPosa. Et firma som har vaert interessert i å kjøpe seg opp i amerikanske selskaper.
– Vi har generelt en for liten bevissthet rundt etableringen av teknologiselskaper over landegrensene. Det viser debatten rundt Huawei i Norge, sier Waterhouse.
Han påpeker at selskap som etablerer seg i Norge, plikter de å følge det norske regelverket.
– Så blir det opp til myndighetene, i tillegg til selskapene selv, å sørge for at reglene følges, sier Waterhouse.