30 minutter med Karpe
Morten Schwencke Chirag og Magdis klassereise har ført dem til toppen av Rap-Norge. Nå flyr de SAS Plus og drikker ferskpresset juice – med bismak i munnen.
Vi gjør et unntak for dere, sier resepsjonisten i Radisson Blu Plaza Hotel i Oslo.
Det meste løser seg for Norges mest suksessrike rappere. Hotellets øverste etasje er egentlig stengt for publikum, men det tar ikke mange minuttene før Karpe og Aftenposten får adgangskort.
Privilegiet kommer med en bismak. Deres nye utgivelse SAS PLUS / SAS PUSSY handler om det de kaller «klassereisens medgift».
– Det ble litt symbolsk dette her. I mesteparten av karrieren har jo svaret heller vaert: «Nei, dere får ikke komme opp til toppen», sier Chirag Rashmikant Patel (34).
Nå tar han og makker Magdi Omar Ytreeide Adbelmaguid (34) gullheis til toppen av Oslo. Der har de hotellets «skybar» for seg selv.
– Man trenger ikke gå lenger tilbake enn til foreldrene mine, så var boforholdene landsby med brønn og vannbøffel. Jeg skulle egentlig vaert der, sier Chirag.
«Trenger bare gjøre noe nytt»
I en ukes tid har fansen spekulert vilt på hva Karpe har i gjaere. Kryptiske innlegg på Instagram har gitt dem små smakebiter av musikken, samt bilder av alt fra prinsesse Diana til Per Sandberg og Bahareh Letnes. Det ambisiøse Heisann Montebello-prosjektet har etterlatt seg et vakuum. Fra november 2015 slapp hiphopduoen syv låter og musikkvideoer, fylte Oslo Spektrum tre ganger og avsluttet med å slippe kinofilmen Adjø Montebello (2017).
Hvordan kan man toppe det? Det er spørsmålet Karpe, fans og anmeldere har stilt seg.
– Det samme spørsmålet har vi stilt siden 2010. Vi har skjønt nå at vi ikke trenger å gjøre ting større. Vi trenger bare å gjøre noe nytt, svarer Magdi.
Resultatet er nå blitt en sammenhengende utgivelse på 30 minutter, uten video, men med mer sårbare og intime tekster enn før. Hardtslående og politiske budskap
Vi trenger ikke å gjøre ting større. Vi trenger bare å gjøre noe nytt Magdi Omar Ytreeide Adbelmaguid (34)
er byttet ut med temaer som klassereise, sykdom, kjaerlighet og oppvekst.
– Sånn cirka der borte vokste jeg opp, sier Magdi og peker gjennom vinduet mot Bogstadvannet.
Området de to vokste opp omtales som «vestkantens østkant», Bogstad og Hovseter. De er begge andre generasjons innvandrere, noe de har tematisert siden debuten med EP-en Glasskår i 2004.
– Vi har vokst opp med kontrasten mellom opphavet til foreldrene våre og livet i Norge. Men så har du de små oppgraderingene i livene våre som kanskje er enda mer interessante. Jeg vokste opp med bare å se på prislappen, ikke bry meg om kvalitet. Vi laget appelsinjuice av et pulver fra Lidl og syntes det var helt fett, sier Magdi.
– Ja, det var rått, ass. Ingen naering, men likevel heftig, skyter Chirag inn. «Pleide å handle dypfryst hos Siddique / nå er klassesviket mitt i fiskedisken tydelig / ingen Lidl, jeg er på Meny, jeg er på Jakobs, fuck Kiwi», rapper han i låten «:)».
– Nå er det bare ferskpresset juice det går i eller?
– Ferskpresset, ja. Det er en ganske lang reise fra det pulveret altså, sier Magdi.
«Litt ubehagelig» privilegium Det visuelle universet i Heisann Montebello er tonet ned til fordel for et intertekstuelt univers på utgivelsens nettside. De noe kryptiske referansene i tekstene kan undersøkes ved hjelp av linker til nettsider og Youtube-videoer.
Slik er det eksempelvis mulig å bli klokere på referansen til fordelsprogrammet SAS Plus, der man blant annet får snike i køen og slappe av i flyselskapets lounge.
– Vi er så norske at privilegier som SAS Plus oppleves som litt ubehagelig, sier Magdi.
– Ja det er det, ass. Det er det norskeste av det norske er den holdningen der. Men det er en fin ting å vaere bevisst på at det ikke alltid har vaert sånn, uten at man skal gå og knuge på offermentaliteten hele livet, sier Chirag.
– Det er litt sånn: Man er kommet dit man er i karrieren og livet, men det betyr ikke at alt bare ordner seg, konkluderer Magdi.
Sårbare menn
Å vende blikket innover har vaert en blandet opplevelse for de to 34-åringene.
– Du ransaker hele hodet. Folk flest gjør jo ikke det. Men for å skrive noen av de tingene, må jeg lete etter det. Men da er det jo der, fordi jeg har lett det frem. Det hadde vaert veldig digg hvis man bare kunne gjøre det når man skrev, også gjaldt det ikke etterpå, sier Chirag.
Duoen får spørsmål om når de er på sitt mest sårbare. Chirag tar ordet:
– Noen perioder har du troen på deg selv, og noen ganger har du ikke det. Jeg kan vaere usikker på en ting ukentlig, som er sånn: «Dette skal jeg gjøre neste uke, kommer jeg til å fikse det?».
Magdi blir derimot taus. Han sitter lenge stille.
– Jeg vet ikke, ass. Vanskelig spørsmål. Kan noen hjelpe meg?
Chirag begynner å erte ham for at han later som han ikke er sårbar. Det utløser en lang diskusjon mellom de to om hva sårbarhet er. Dynamikken er stort sett slik at Chirag slenger ut en påstand: – Det er sykt lite 2019 å vaere mann og
ikke klare å svare på dette.
Magdi svarer med å nyansere:
– Jeg ville nok skåret lavt på nevroser i personlighetstest, litt ekkelt lavt kanskje. Det samme med selvinnsikt.
Det kommer frem at Magdi ser langt mer rasjonelt på verden enn makkeren, som er mer følelsesstyrt. Magdi sier ofte: «Hva er det verste som kan skje?», og svaret hans er som oftest: «Det er jeg ikke redd for.»
– Men på denne utgivelsen er du åpenlyst personlig med sykdom i familien din. Da er du sårbar, eller? spør Chirag.
«Hånda på styret mitt skjelver / Jeg har på korsett / mamma har kreft / pappa har kreft / søsteren min kreft / eller noe annet», rapper Magdi på det nye albumet.
Han vil ikke gå naermere inn på sykdomshistorien i familien, men naermer seg en konklusjon: – Jeg kan grue meg på vegne av andre som jeg skriver om, frem til utgivelsen. Da har jeg ikke kontroll lenger. Kanskje det er å vaere sårbar – ikke å ha kontroll.
Gullheisen
Følget tar gullheisen ned sammen med duoens faste fotograf, videograf og PR-apparat. Det diskuteres hvilket innhold som skal legges ut på sosiale medier.
Magdi derimot, grubler fortsatt på ordet sårbar.
– Det er et vanskelig ord ass, utbryter han, før han fortsetter:
– Veldig interessant da. Men spørsmålet var når man var sårbar? Da ville mange svart julen.
Chirag bryter inn:
– I julen føler jeg meg sterk ass. For da er alle andre så deprimerte.