Vil ha sluttdato for norsk olje- og gassproduksjon
Tyskland har satt en dato for når de skal slutte med kull. – Norge bør sette et tilsvarende mål for norsk petroleumsproduksjon, mener tidligere oljeminister Åslaug Haga (Sp).
Tidligere olje- og energiminister Åslaug Haga er redd satsingen på fornybar energi vil utebli uten en sluttdato for oljenaeringen. Men eksperter tror gass kan bli utkonkurrert lenge før det går tomt på norsk sokkel.
Ingen nåvaerende eller tidligere olje- og energiminister har tatt til orde for å fase ut norsk petroleumsvirksomhet. Men nå gjør Åslaug Haga nettopp det.
Lørdag er hun invitert til å holde et klimaforedrag på Litteraturhuset i Oslo. Der kommer hun til å tale sittende regjering, men også eget parti, midt imot.
Hun mener norske politikere bør sette en sluttdato for oljenaeringen. Uten at land som Norge går foran og viser vei, tror hun ikke verden vil klare å få stor nok satsing på fornybar energi.
– Hva slags tidshorisont ser du for deg?
– Jeg mener ikke vi skal gjøre det over natten. Det ville vaere uansvarlig. Men jeg mener Norge må sette seg et mål om utfasing og signalisere til verden at fremtiden er fornybar.
Parallell utfasing og omstilling
Haga viser til at den nyeste rapporten fra FNs klimapanel (IPPC). Den sier at:
Fornybare energikilder i 2050 må stå for 70–85 prosent av elproduksjonen hvis verden skal klare å holde seg innen 1,5-gradersmålet.
Klimagassutslippene må ned med 45 prosent innen 2030 dersom man skal nå Parisavtalens mål.
Til sammenligning viser hun til at regjeringen anslår en reduksjon av norske utslipp på 13 prosent innen samme år hvis ikke nye virkemidler settes inn.
– Tallene illustrerer dramatikken og behovet for en massiv satsing på fornybar energi. Jeg tror ikke den kommer, hvis vi ikke er villige til å legge en plan for utfasing av olje og gass. Jeg bor i Tyskland og kan ikke unngå å registrere at landet har fastsatt en dato for utfasing av kull. De har satt den langt frem i tid, senest i 2038, og i 2035 hvis alt går bra, sier hun.
Tyskerne har lagt opp til en skrittvis utfasing kombinert med en kraftig satsing på fornybar energi, og staten bidrar med omstillingsmilliarder. Hun mener det samme bør skje i Norge – og globalt.
Haga mener oljefondet kan brukes mer strategisk for å få til en global satsing på fornybar energi.
– Jeg mener ikke man skal ha noen lett omgang med midler fra Pensjonsfond utland, men mener det vil vaere både i norsk og ikke minst i global interesse at man ruster opp norske energiselskaper til å bidra mer ute.
Sår tvil om politikere forstår alvoret
Ifølge Haga er Norge ett av bare syv land i Europa som ikke har klart å redusere mengden av egne klimaskadelige utslipp siden 1990.
– Dette er litt flaut for Norge, som liker å smykke seg med tittelen klimanasjon, sier hun.
Haga legger til at det er bra at Norge kjøper klimakvoter for likevel å kunne innfri internasjonale forpliktelser.
– Men spørsmålet er om man burde forvente mer av Norge. Det landet som er blitt steinrikt på energikilder som bidrar til at vi kveler kloden, har et etisk ansvar for å gjøre mer, mener hun, og tror det også er i norsk egeninteresse:
– Det bidrar også til omstilling og industriutvikling på sikt.
Ut mot oljelobbyen
Haga synes det er trist at Norge ikke bidrar mer når det gjelder fornybar teknologiutvikling og sier det skyldes at «her skal det pumpes olje og gass».
Hun forteller at hun som statsråd ga uttrykk for at klima og energi måtte sees i sammenheng, men at hun da skal ha møtt kraftig motbør fra «oljelobbyen».
– Ingen skulle få pirke i oljenaeringens omdømme eller i dens privilegier, sier eksstatsråden, som omtaler naeringen som «en hellig ku.»
– Den skal tas på med silkehansker, sier hun også.
Haga uttrykker skuffelse over at Equinor-sjefen nylig har uttalt at selskapet vil «pumpe mer olje enn noen gang».
– Det er galt fra et klimaperspektiv, for et langsiktig industrielt perspektiv og fordi det sender feil signaler til verden, mener den tidligere Sp-statsråden.
Etterlyser sitt eget parti
Det er i første rekke MDG, SV og Rødt som