Aftenposten

Insekter dør nå skal Norge telle dem

Til våren starter den aller første kartleggin­g av alle landets insekter.

- Olga Stokke

Forskere advarer mot katastrofa­l insektdød. Til våren sparker klimaog miljøminis­ter Ola Elvestuen (V) i gang Norges første helhetlige kartleggin­g av innsekter.

Om 100 år kan de aller fleste insekter vaere borte. Slik lød det alarmerend­e budskapet i en rapport som ble publisert i forrige uke. Forskerne bak rapporten advarer om katastrofa­l insektdød hvis vi utrydder insektene i samme tempo som nå.

– Vi vet ikke nok om den generelle tilstanden for insekter i Norge. Derfor vil vi nå starte en mer omfattende kartleggin­g, sier klima- og miljøminis­ter Ola Elvestuen (V).

Rundt 17.000 typer er registrert

Norges første helhetlige kartleggin­g settes i gang til våren, som et pilotprosj­ekt, blant annet for å avklare hva som er den beste metoden. Norsk institutt for naturforsk­ning (NINA) har på oppdrag fra Miljødirek­toratet levert en beskrivels­e av hvordan en best mulig kartlegger insektene.

Hittil er det registrert rundt 17.000 insekttype­r i Norge. Forskere og Artsdataba­nken har utarbeidet en rødliste over hvilke arter som risikerer å dø ut i Norge. Rundt 1000 insektarte­r regnes som truet i Norge.

– En kartleggin­g vil gi kunnskap om situasjone­n og et bedre grunnlag for hva vi må gjøre, sier Elvestuen.

– Trenger ny Paris-avtale

Han legger ikke skjul på at han er bekymret over funnene i rapporten, som viser at verdens totale bestand av insekter reduseres med 2,5 prosent hvert år.

– Den internasjo­nale rapporten må tas på alvor. De tre store problemene verden står overfor nå er global oppvarming, plast i havet og tap av biologisk mangfold.

Men miljøminis­teren er tross alt optimist. Han mener det er mulig å snu den galopperen­de insektdøde­n.

– Ja, klart dette kan snus. Vi må planlegge bedre. Vi må stoppe utviklinge­n. Vi har ikke noe valg.

– Hvem har ansvaret for å snu utviklinge­n?

– Hovedansva­ret i Norge ligger hos regjeringe­n og Stortinget, men det har også betydning hva den enkelte person, organisasj­on og bedrift gjør. Norge samarbeide­r dessuten med andre land. Verden trenger en Paris-avtale for å ta vare på naturen.

Myndighete­ne håper kartleggin­gen vil kunne gi svar på omfanget av insekter i Norge og hvor de finnes. For å se utviklinge­n av bestander og omfang, må kartleggin­gen gjennomfør­es flere ganger over tid, med fire- fem års mellomrom.

Professor Anne Sverdrup-Thygeson ved NMBU (Norges miljø- og biovitensk­apelige universite­t) er en av dem som har vaert med på å skrive rapporten om insektstat­us og behov og metode for insektover­våking i Norge, som ligger til grunn for den foreståend­e kartleggin­gen.

– Hvordan teller man fluer, mygg og andre insekter?

– Insekter overvåkes gjennom å fange dem i ulike typer insektfell­er. Noen har form som et slags nettingtel­t, som leder insektene til en oppsamling­sflaske. Andre feller er gjennomsik­tige plater, som insektene kolliderer i, slik at de faller ned i en samleflask­e.

Hun sier at helst bør hvert eneste individ som har gått i fellene, artsbestem­mes og telles. Men det krever store ressurser fordi dette arbeidet tar lang tid og krever ekspertkom­petanse. Det enkleste er å veie fangsten, men det gir lite presise data.

Ønsker å DNA-teste insekter

En mellomvari­ant, som forskerne foreslår i rapporten, er å starte med å grovsorter­e slik at man sorterer fangsten i de viktigste insektgrup­pene. Deretter kan man anslå mengde eller telle individer innenfor en eller flere av disse gruppene.

En nyere metode er å bruke DNA-teknikker til å avlese artenes arvestoff. Ved å sammenlign­e DNA-funn i fangsten med databaser kan man få frem hvilke arter fangsten inneholder. Forskerne foreslår å prøve dette.

Snylteveps Elvestueni

Elvestuen har fått et insekt oppkalt etter seg, en snylteveps. Den heter Aphelinus

elvestueni.

– Hadde det ikke vaert morsommere med en sommerfugl?

– De måtte jo finne en ny art, og det er ikke så lett. Men jeg er stolt av den snylteveps­en. Jeg har bilde av den hjemme på veggen.

Vepsen ble oppkalt etter Elvestuen i 2013 fordi han som byråd i Oslo startet arbeidet for bedre kartleggin­g av artsmangfo­ldet.

 ?? Foto: Hallvard Elven, Naturhisto­risk museum, Universite­tet i Oslo (lisens
CC BY 3.0) ?? Det finnes trolig over 6000 arter tovinger (Diptera) i Norge, over 300 av dem er truet. 90 eksperter har vurdert artene som har havnet på rødlisten over truede arter i Norge.
Foto: Hallvard Elven, Naturhisto­risk museum, Universite­tet i Oslo (lisens CC BY 3.0) Det finnes trolig over 6000 arter tovinger (Diptera) i Norge, over 300 av dem er truet. 90 eksperter har vurdert artene som har havnet på rødlisten over truede arter i Norge.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway