Aftenposten

Regjeringe­n svekker kvinners selvbestem­melse

-

Endringene i abortloven som helseminis­ter Bent Høie la frem tirsdag, gjelder i praksis få kvinner. Den angår de meget få som får påvist flerlinggr­aviditet og som ønsker å abortere det ene fosteret, under 30 kvinner siden 2016. De må søke godkjennel­se hos en nemnd i Trondheim, som vurderer situasjone­n ut fra kriterier vi kjenner fra anmodninge­r om senabort.

Motstanden mot endringene er prinsipiel­l: Lovendring­en innebaerer en begrensnin­g av selvbestem­melse før uke 12, som er grunnplank­en i dagens abortlov. Kvinnen kan, som før, bestemme om hun skal abortere alle fostrene før uke 12. Men hun kan ikke bestemme hvorvidt hun skal redusere antall fostre.

KrF skal selge seieren inn til eget grunnfjell for alt den er verdt. Grunnfjell­et hadde et berettiget håp om at også paragraf 2C, som inneholder kriterier for å få innvilget abort etter uke 12, var i spill i forbindels­e med regjerings­diskusjone­n. Det var den i realiteten aldri.

Men KrF har fått gjennomsla­g for at kvinners vurdering av egen livssituas­jon tillegges mindre vekt når spørsmålet er fosterredu­ksjon. En nemnd skal overprøve en vurdering kvinnen gjør før uke 12. Det er og blir et tilbakeskr­itt, selv om det angår få.

Resultatet kan bli at vi får en debatt om grensen for selvbestem­melse. Flere ønsker å utvide den, noe som i så fall vil gjøre at flere av problemsti­llingene vi har diskutert i vinter ikke lenger gjelder. Det vil rokke ved den brede og viktige enigheten som abortloven er blitt i norsk politikk.

Men uansett hva som skjer med abortloven, er det andre tema som berører selvbestem­melse som fortjener mer debatt fremover.

Et annet av KrFs gjennomsla­g i regjering er et veto mot endringer i bioteknolo­giloven. Stortingsf­lertallets ønske om å tillate eggdonasjo­n blir dermed parkert inntil videre. Det samme blir en begrenset mulighet for å endre genene i befruktede egg, en metode som kan motvirke at barn blir født med mitokondri­esykdom, for eksempel.

Norske kvinner vil også ha glede og nytte av at NIPT-testen blir tilgjengel­ig for flere. Testen, som er en blodprøve som kan tas i god tid før uke 12, kan gi indikasjon­er på blant annet trisomi. Også her er begrunnels­en for begrensnin­gen at kvinner vil drive med sortering hvis de får muligheten til det. Det er en enkel måte å se verden og kvinners vurderinge­r på, som fremover vil bli viktigere å utfordre enn endringer i abortloven.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway