Motgangens mestere

Sykdomsforfulgte Sjur Røthe (30) ville egentlig legge opp. Utestengte Therese Johaug (30) måtte trene alene. I går tok de hvert sitt VM-gull i Seefeld.

Vossingen spurtslo russeren Aleksandr Bolsjunov og jublet forsiktig for VM-gullet på 30-kilometeren.

– Jeg hadde ikke kontroll på Bolsjunov de siste 15 meterne. Han kom fort, konstaterte 30-åringen.

For to uker siden var han ikke engang på VM-laget som skulle gå fellesstart med skibytte.

Men en sterk innsats under NM i Meråker gjorde at Røthe kjempet seg til den siste plassen på laget.

Kampen mot smertene

Er det noe Røthe kan, så er det å kjempe.

For ett år siden satt han hjemme foran TV-skjermen og så kameratene på landslaget vinne tredobbelt på samme øvelse i OL.

Kroppen fungerte ikke. Han var lei av den revmatiske sykdommen som herjet med kroppen. VM-helten kunne ikke gå på ski. Han satt i sofaen eller lå på en gymmatte for å tøye den vonde ryggen.

Røthe kunne våkne midt på natten fordi han slet med å ligge. 30-åringen gikk runder i leiligheten før han la seg i sengen igjen. Han var irritert på alle rundt seg. Røthe vurderte å gi seg som aktiv langrennsløper.

Men samtidig var han glad for at kameratene på landslaget gjorde det så bra i OL. At dem han hadde trent så mange økter med, gjorde det så bra, ga ham inspirasjon.

Revmatisk sykdom

Et drøyt år senere i Seefeld gikk Røthe inn til VM-gull. Han hadde fulgt tipset fra Emil Iversen etter sprinten: «Vaer nummer tre på toppen og nummer to inn på oppløpet.»

20 sekunder senere var han verdensmester foran Aleksandr Bolsjunov og lagkamerat Martin Johnsrud Sundby.

Han ble en av ytterst få VM-vinnere på ski med sykdommen spondyloartritt. En revmatisk sykdom som plaget ham daglig og som fortsatt krever innsats.

Når de andre løperne på landslaget slapper av, tar Røthe frem en yogamatte og gjør øvelser som skal hjelpe ham med å holde sykdommen i sjakk. Men alle problemer er ikke løst.

– Jeg har klart å ta vekk toppene. De verste dagene med sykdommen er borte. Jeg har fortsatt dager som er middels, men flest gode dager.

Han hadde en av de gode dagene i Seefeld. Det var derfor han ble verdensmester.

– Nå har jeg fått orden på det. Kroppen og ryggen fungerer bedre. Alle som driver toppidrett, vet at de detaljene er viktige.

Like sta som moren

Da OL var over i fjor, bestemte han seg for å ta et siste grep. Sammen med støtteapparatet og gode hjelpere bestemte han seg for å finne ut hva som egentlig feiler ham, og hva som skulle til for å kunne trene normalt.

– Jeg er altfor glad i å gå på ski. Kompisene sa at jeg måtte prøve litt til og litt til. Og så har jeg det i blodet fra mamma, hun gir seg aldri. Jeg har fått det fra henne.

Mamma Randi-Kirsten og pappa Steinar Røthe var på plass på stadion. De hadde på seg mørke solbriller, og det var ikke bare på grunn av den sterke solen på stadion.

– Dette hadde jeg aldri trodd skulle vaere mulig når jeg tenker ett år tilbake, sa en rørt Steinar Røthe til Aftenposten.

30-åringen fra Voss legger ikke skjul på at familien har betydd veldig mye. Ikke minst for å skape en mulighet til å fortsette, kjempe mot sykdommen og for sine drømmer om å bli den beste i verden på langrennsski.

– Det er vel ikke vanlig at en 30-åring snakker med foreldrene sine hver dag. Men jeg snakker med faren min hver eneste dag. Han er veldig interessert i det jeg driver på med og har vaert med meg hele karrieren. Men han er ikke typen som legger seg opp i treningsarbeidet.

Han hadde ikke bare foreldre til stede på stadion. Der var svigerforeldre, tanter, onkler og søskenbarn som fikk se vossingen ta sitt første mesterskapsgull seks år etter at han tok bronsen på den samme distansen i VM i Val di Fiemme.

Ut av skyggen

Langrennsløperen Røthe har lenge holdt seg i bakgrunnen. Han har trives best i skyggen, men levert gode nok resultater til å beholde plassen på landslaget.

– En hedersmann, beskrev trener Eirik Myhr Nossum etter å ha bamseklemt luften ut av vinneren i målområdet.

– Sjur er utrolig snill, utrolig omtenksom overfor andre på laget. Han vil alltid det beste for alle. Han er en klippe i laget. Dessuten er han verdens beste i småprat. Han er en sterk bidragsyter til at vi har en god stemning.

Røthe er raus med godordene tilbake. Han mener at trener Nossum har vaert avgjørende for ham og hele lagets suksess.

– Han har betydd veldig mye. Han er en veldig god trener og en god kompis. Han vet når han skal vaere trener og når han skal vaere kompis.

30-åringen fra Voss fikk med seg en lagkamerat fra Røa på pallen i Seefeld. Nok en gang var Martin Johnsrud Sundby naer å vinne det individuelle mesterskapsgullet han mangler.

På den siste kilometeren dro han til, fikk en luke på 10–12 meter, men ble tatt inn, forbigått og slått av både Røthe og Bolsjunov på oppløpet.

– Jeg så at det forspranget var i minste laget, og Sjur var taktisk lurest i dag. En fin fyr og et fortjent gull til ham, sa Sundby.

Røthe er verdensmester i langrenn. Og en mester i å takle motgang.