Brexit fyrer opp debatt om en irsk gjenforening

Her ble det satt opp fredsmurer for å skjerme boligene mot brannbomber.

KONFLIKT. Storbritannias utmeldelse av EU har igjen skapt frykt for at det kan bli ordinaer grense mellom Irland og NordIrland. For mange nordirer fremstår Irland som et bedre alternativ enn kaoset i britisk politikk.

Protestantene kan snart vaere i mindretall i Nord-Irland. Men det er ikke den viktigste grunnen til at spørsmålet om irsk gjenforening er kommet opp igjen.

Fortauskantene er malt i blått, hvitt og rødt, fargene i det britiske flagget Union Jack. De markerer gatene i The Fountain, et kvartal i byen Londonderry/Derry hvor det kun bor protestanter.

Mot det katolske området Bogside står det fortsatt høye doble gjerder, kalt fredsmurer. De ble satt opp under nordirlandkonflikten for å hindre at bensinbomber eller andre gjenstander traff husene.

– Det er ironisk at de kalles fredsmurer, sier Trevor Temple, en av dem som har bodd her hele sitt liv.

En gang bodde det flere tusen protestanter her, nå er de bare 300 igjen. De andre ble fordrevet og trakassert vekk, ifølge Temple.

Åpen grense viktig

Mye har likevel forandret seg til det bedre i Nord-Irland etter fredsavtalen i 1998, som fikk slutt på mye av volden mellom de katolske og protestantiske samfunnene.

Den åpne grensen mot republikken Irland regnes som viktig. Fjerningen av kontrollposter langs grensen bidro til at spørsmålet med den største sprengkraften, om Nord-Irland skal vaere del av (katolske) Irland eller (protestantiske) Storbritannia, kom litt i bakgrunnen. Grensen er usynlig.

Men debatten om Storbritannias utmeldelse av EU har igjen skapt frykt for at det kan bli en ordinaer grense mellom de to delene av den grønne øya.

Irland forblir medlem i EU. Nord-Irland og resten av Storbritannia skal ut 29. mars.

Professor Duncan Morrow ved Ulster University sier at mange er redde for diskusjonen om irsk gjenforening, men at den er tilbake på dagsordenen på grunn av brexit.

– Det finnes en vei dit, men det er mange hindringer på veien, sier Morrow om irsk gjenforening.

– Men blir det en hard brexit (altså brexit uten avtale med EU), vil det nok bli gjort mer for å prøve å få det til, fortsetter han.

Tror sannsynligheten øker

En fersk meningsmåling gjort av meningsmålingsbyrået Lucid Talk for blant andre BBC viste at 62 prosent av de spurte i NordIrland mente at brexit øker sannsynligheten for et gjenforent Irland. Andelen var aller størst blant de med katolsk bakgrunn.

Fredsavtalen fra 1998 sier svart på hvitt at flertallet i provinsen skal avgjøre hvor de skal høre hjemme. Meningsmålingene gir flertall for å forbli i Storbritannia, men andelen har falt etter brexit, ifølge analyser fra Lucid Talk.

– Dette har alltid vaert et spørsmål i NordIrland. IRA prøvde å bombe det gjennom i 40 år. De ødela denne byen, de drepte mange og ødela dette samfunnet, sier Graham Warke (37) i Cathedral Youth Club, et samfunnshus midt i det protestantiske området The Fountain.

Warke er også politiker i det nordirske partiet Democratic Unionist Party, et konservativt parti som Theresa Mays regjering trenger for å ha flertall. Han vil ikke høre noe av at Nord-Irland skal ut av unionen med England, Skottland og Wales.

– Det kommer aldri til å skje, sier Warke og stiller seg opp ved bildet av Elizabeth II, den ubestridte dronningen i dette området.

Minnes beleiring i 1689

Billy Moore leder The Apprenctice Boys of Derry, et protestantisk brorskap som minnes beleiringen av Londonderry/Derry i 1689. I over 100 dager sto protestanter på innsiden av murene mot den katolske kongen James II på utsiden.

Tidligere var det mye bråk rundt brorskapets årlige marsj, saerlig gjennom katolske områder av byen.

Moore har lagt merke til at spørsmålet om et forent Irland har kommet opp igjen.

– Alle har lov til å ha sine egne forhåpninger. Men du kan ikke oppnå dem ved skyting og bombing, men gjennom overtalelse og dialog.

– Er den protestantiske befolkningen bekymret for et forent Irland?

– I den protestantiske befolkningen har det alltid vaert en frykt for at det vil bli et forent Irland en gang i fremtiden og at vår kultur og våre tradisjoner vil bli ødelagt. De siste 40 årene med vold handlet om det. Men IRA mislyktes i å skape et forent Irland. Jeg tror ikke det vil skje i løpet av mitt liv, sier Moore.

Ikke langt unna Moore og Beleiringsmuseet, finnes det museum som markerer en helt annen hendelse i byens historie.

Bar sin døende bror

Free Derry Museum ligger ved åstedet for Bloody Sunday i 1972, i det katolske Bogside-området. John Kelly (70), som jobber ved museet, har et håp om at nord og sør av den grønne øya skal bli ett. I 1972 var han 23 år og hadde søkt dekning da britiske soldater begynte å skyte på demonstranter. Etterpå måtte han hjelpe med å baere den døende broren Michael (17) til ambulansen.

– Folk har beveget seg mye siden den gangen. Da jeg vokste opp, snakket vi ikke med protestanter. Nå skjer det mye bra arbeid mellom samfunnene. Vi bor naermere hverandre, sier Kelly.

Han tror ikke at volden vil komme tilbake. Men han ser et håp om irsk gjenforening på grunn av brexit.

– Storbritannia har skapt et stort problem her med brexit. De fleste her vil ikke forlate EU. Med tiden tror jeg et flertall i Nord-Irland vil stemme for et forent Irland. Denne øya er for liten til å bli delt, sier Kelly.

Protestantene har hatt flertall helt siden Nord-Irland ble skilt ut i 1921. Blant de over 44 år, og saerlig de over 80, er overvekten stor i protestantenes favør. Men blant de yngste er det flest katolikker. Når katolik-

ker blir i flertall, er ikke klart. Men ifølge enkelte kan det skje allerede i 2021, skriver BBC.

I 2011, da siste folketelling ble gjort, oppga 48 prosent av befolkningen på 1,8 millioner at de var protestanter og 45 prosent katolikker. En økende andel personer oppgir at de ikke tilhører noen av leirene.

– Brexit har endret samtalen. Professor Colin Harvey ved Queens University i Belfast peker på at Nord-Irland har en konstitusjonell rett, gjennom fredsavtalen, til å forlate Storbritannia om et flertall ønsker det.

– Det mange sier nå, er at hvis det blir «no deal», bør folk her få mulighet til å stemme over det. En måte å forbli i EU, er å stemme seg ut av Storbritannia, sier Harvey.

Han mener brexit er mye viktigere enn den demografiske utviklingen.

– Brexit har fått folk å tenke over de konstitusjonelle ordningene vi har her i NordIrland. Brexit har endret samtalen. Irland fremstår for mange som et bedre alternativ enn kaoset i britisk politikk, sier Harvey.

To folkeavstemninger må til Både han og førstelektor Jan Erik Mustad ved Universitetet i Agder understreker at det ikke er noe én-til-én-forhold mellom å vaere katolikk og å ønske å bli del av Irland. Mange katolikker vil forbli del av Storbritannia.

I tillegg ville det vaere store økonomiske utfordringer knyttet til å innlemme NordIrland i republikken Irland. Den tradisjonelt fattige nordirske provinsen har nytt godt av at London-regjeringen har sprøytet penger inn.

Men Nord-Irland-ekspert Mustad mener at avklaring og avstemning om de konstitusjonelle ordningene i Nord-Irland vil presse seg frem snart uansett, fordi fredsavtalen fra 1998 ikke gir alle svar på alt. – Kan det bli irsk gjenforening?

– Ja, brexit har snudd rundt på alt i britisk politikk og kan på sikt føre til en irsk gjenforening. Men det må to folkeavstemninger til, en i Nord-Irland og én i Irland. Og premissene for disse er ikke satt, sier Mustad.

Skoenes historie Paul O’Connor jobber i organisasjonen Pat Finucane Centre, oppkalt etter en irsk menneskerettighetsadvokat som ble drept under nordirland-konflikten.

– Dette er Paul, han ble 15 år. Drept av en plastkule, forteller O’Connor og tar frem bildet og historien til et av skoparene som de har stilt ut.

Store, små, slitte, nye. De har alle tilhørt mennesker som ble drept under The Troubles.

Han og kollegene jobber for at de pårørende skal få svar på hva egentlig skjedde da deres kjaere ble drept. 20 år etter at fredsavtalen ble klar, finnes fortsatt ubesvarte spørsmål.

O’Connor er selv født her i Nord-Irland, men kaller seg irsk, ikke britisk, og rister på hodet over at Londonderry/Derry skal stå utenfor EU, mens hele byens naturlige omegn over grensen skal vaere på innsiden.

Han opplever at brexit-debatten alt har skapt en bitterhet i Nord-Irland, mellom de som vil bli i EU og de som vil ut.

– De som planla folkeavstemningen om EU, tenkte ikke på hva det ville bety her. De som snakket om å ta tilbake suverenitet og kontroll, vil ikke gi oss det. Det er ironisk: noe de helt hadde glemt, kommer tilbake og hjemsøker dem, sier O’Connor.