Skjermforbud er ikke svaret for skjør ungdom

Hva man gjør på skjermene, er avgjørende

Den seneste generasjonen unge voksne – generasjon z – har større mentale plager enn de foregående. En ny studie fra OECD utforsker sammenhengen mellom det og økt skjermtid. Forskere og politikere tar til orde for forbud mot skjermbruk. Det er ikke svaret. Internett som sosial arena NRKs historie om gameren Mats «Ibelin» Steen har slått alle trafikkrekorder. Foreldrene trodde han levde et ensomt liv, men i begravelsen kom venner fra hele Europa som kjente ham gjennom spillet World of Warcraft.

Mats’ foreldre har gjennom å dele sin historie bidratt til noe vi trenger mer av: Økt forståelse blant foreldre (og politiske beslutningstagere) for internetts omen sosial arena, uten de begrensningene som den fysiske verden gir. Skjermtid kan gi uhelse, men kan også vaere helsefremmende.

Mange vil gripe inn

OECD-undersøkelsen «Children & Young People’s Mental Health in the Digital Age» viser at 15 prosent av norske 15-åringer føler seg nedfor en gang i uken eller oftere. Om det er en trøst eller et varsku at andelen i Sverige er formidable 25 prosent, skal vaere usagt.

Flere har sett på sammenhengen mellom skjermtid og psyken. For eksempel Jean Twenge, som har studertgenerasjons forskjeller i 25 år. I boken i Gen skriver hun om hvordan mentale plager er langt større for dagens unge voksne enn for generasjonene før dem. Twenge peker på en oppvekst med sosiale medier som hovedårsak.

Hun beskriver hvordan seneste generasjon studenter forventer egne trygge rom på campus, hvor de ikke skal bli utsatt for tanker de kan finne støtende. Tre av fire studenter forventer også at pensum skal inneholde krenkel-sesvars ler( trigger warnings), s lika tingen skal bli støtt. Et bety- delig mindretall, 28 prosent, mener til og med at en foreleser som en enkelt gang har sagt noe de oppfatter som rasemessig ufølsomt, bør få sparken.

Denne utviklingen gjør at mange vil gripe inn. De fleste forslagene går på å forby eller ta ned bruken av digitale medier. Enkelte forskere har tatt til orde for å redusere skjermtid eller sette aldersgrenser, og politikerne vil forby mobiltelefon på skolen. Slik ensidig vektlegging av å begrense bruken av digitale løsninger er ikke veien å gå.

Moderat bruk en fordel

OECD skriver i sin rapport at moderat bruk av internett er direkte fordelaktig for barn og unges mentale helse. Ytterpunktene med svaert liten eller svaert stor bruk derimot, er verre.

I tillegg er det altfor lettvint bare å måle skjermtid. Det er besnaerende enkelt, men også misvisende. Hva man gjør på skjermene, er avgjørende. Det er når sosiale medier brukes til å sammenligne fremfor å sammenbinde at problemene kan oppstå.

De store kjønnsforskjellene i mentale plager illustrerer poenget. OECD-studien viser at 13 prosent av 15-årige gutter ofte er nedfor, mens det gjelder så mange som