Er debatten i Aftenposten kun for den sosiale eliten?

Må man vaere del av en eller annen elite for å delta i den norske samfunnsdebatten?

Aftenposten prioriterer ikke kunnskaper, formuleringsevne, mangfold eller bidrag til en opplyst debatt. Avisen prioriterer debattanter med høy sosial prestisje.

Dette skrev Øyvind Kvernvold Myhre i et innlegg i Morgenbladet nylig.

Vi ønsket å publisere innlegget, men svarte Myhre at det måtte vaere ganske mye kortere. Han valgte isteden å gå til Morgenbladet, noe som er ryddig og greit.

Men har han rett? Er debatten i Aftenposten kun for den sosiale eliten?

Svaret er nei. Men kanskje er vi ikke så brede som vi bør vaere. Og vi kan utvilsomt bli enda bedre på å finne og invitere nye stemmer, nye kilder som kan bidra med andre perspektiver.

Myhre skriver i sitt innlegg at han ikke selv ønsker å vaere del av en sosial elite.

«Derimot påberoper jeg meg uten blygsel at jeg, på noen få områder, tilhører en kunnskapselite. Derfor tror jeg at jeg har noe å bidra med i samfunnsdebatten – hvis jeg kommer til orde», skriver han.

Vi vurderer i løpet av en vanlig dag 70–90 innlegg og kronikker. Av disse publiserer vi kanskje 10–15. Vi takker altså nei også til en del som har skrevet både godt, aktuelt og interessant. Mange av disse tilhører det Myhre vil kalle en sosial elite.

Hva prioriterer vi?

Vi får en del spørsmål og kritikk rundt våre valg. Så hvordan prioriterer vi?

Aftenposten er en nyhetsavis. Derfor prioriterte vi denne uken en kronikk av professor Torkel Brekke om faren for atomkonflikt mellom India og Pakistan, for å nevne bare ett eksempel.

Ofte blir det debatt eller kritikk i etterkant av saker Aftenposten har skrevet mye om. Dette prioriterer vi. Student Torun Bjørgo skrev nylig, i etterkant av implantert-serien, at hjertestarteren hun fikk som barn, var farlig – uten at hun ble informert om det.

Så er det viktig for oss at innsenderne skal kunne løfte frem saker som ikke nødvendigvis allerede er i nyhetsbildet. Ett eksempel er kronikken fra legene Kaveh Rashidi og Sophie Berg om at vi har en syk sykmeldingskultur.

Plass på internett?

En del debattanter spør hvorfor vi takker nei når det beviselig er plass på internett til å publisere det de har sendt oss. Målet vårt er ikke å publisere flest mulig innlegg, men at de innleggene vi publiserer, blir lest, får oppmerksomhet og kan vaere relevante for så mange som mulig.

Vi bruker mye tid i debattredaksjonen på å gjøre hvert enkelt innlegg så godt som mulig. Det kan handle om å finne den beste tittelen, gode bilder, sjekke fakta, finne lenker, invitere de mest relevante skribentene, for å nevne noe.

Tidligere har vi forsøkt å publisere langversjoner på nett og kortere versjoner i papiravisen. Det lyktes vi bare delvis med. Debattene ble rotete for leserne når debattant B og C også de forlangte å svare debattant A i to versjoner hver.

Viktig å bli lest

Derfor ønsker vi oss én Aftenposten-debatt, som du kan lese enten i papiravisen eller digitalt. Dette kan vaere vanskelig å akseptere for dem som ikke forholder seg til papiravisenes plassbegrensninger, men da er det greit å huske på at tekstlengde er viktig uansett om du skal skrive til papiravis eller mobilskjerm. Det viktigste er jo ikke å skrive, men å bli lest. 1100 tegn kan av og til vaere å foretrekke fremfor 11.000 tegn.

Vårt mål er at debatter skal dekkes så bredt som mulig. Da trenger vi forskere, politikere og ledere, men også vanlige folk som har kunnskap, erfaringer eller nye ideer.