Stortinget har skylden for Oljefondets tap
2018 var Oljefondets nest verste år noensinne med et tap på 485 milliarder kroner. Bare finanskriseåret 2008 var verre.
I fjor tapte Oljefondet 485 milliarder kroner. Det aller meste av tapet er Stortingets skyld.
Beslutninger tatt i Stortinget er mye, mye viktigere for avkastningen enn beslutningene fattet av forvalterne i Oljefondet
” Bernt Arne Ødegaard, professor
Er det Oljefondets sjef Yngve Slyngstad eller er det de 169 stortingsrepresentantene som skal ha skylden?
Professor Bernt Arne Ødegaard ved Universitetet i Stavanger er ikke i tvil.
– Beslutninger fattet i Stortinget er mye, mye viktigere for avkastningen enn beslutningene fattet av forvalterne i Oljefondet, sier han.
Stortinget binder fondets forvaltere på hender og føtter, for eksempel ved å bestemme aksjeandelen i investeringene.
Men forvalterne får litt frihet til å prøve å skape ekstra avkastning tillegg til det som følger av Stortingets beslutninger. Det gjør de ved smarte valg og metoder.
Ødegaard har tallfestet den ekstra avkastningen Oljefondets forvaltere har klart å skape. Sammen med en svensk kollega har han evaluert dette for Finansdepartementet.
Har skapt 90 milliarder ekstra
Fra 1998 til 2017 var samlet oppsamlet avkastning i Oljefondet 4151 milliarder kroner.
Av dette hadde fondets egne forvaltere ifølge Ødegaards beregninger skapt 112 milliarder kroner, regnet før kostnader. Det tilsvarer 2,7 prosent av samlet avkastning.
– Jeg sammenligner fondets faktiske investeringer med investeringene slik de ville vaert hvis fondet slavisk hadde fulgt oppdraget fra Finansdepartementet, sier Ødegaard.
Oljefondet har mer å drive med
To tredjedeler av denne ekstra avkastningen er ifølge Ødegaards beregninger skapt i årene 2013–2017. Omtrent alt er skapt innen aksjeforvaltning.
Beregningene er omtalt i det siste nummeret av tidsskriftet Samfunnsøkonomen.
– Oljefondet eget bidrag til selve avkastningen ser svaert lite ut med disse tallene. Men det er viktig å huske på at en stor del av fondets oppgave er å sette Stortingets vedtak ut i praksis. Bare det er svaert krevende med den størrelsen fondet har fått, sier Ødegaard.
Med andre ord: Forsøkene på å skape ekstra avkastning er bare en del av Oljefondets oppdrag.
Fondet står for 1 prosent av risikoen
Oljefondets sjef, Yngve Slyngstad, har samme budskap som Ødegaard.
– Finansdepartementets mandat står for mer enn 99 prosent av risikoen, og dermed mer enn 99 prosent av de valgene som gjøres. Vi gjør en del investeringsvalg på marginen, som i løpet av de siste 20 årene har gitt 0,25 prosentpoeng ekstra avkastning årlig, sier han til Aftenposten etter at han onsdag hadde lagt frem resultatet for 2018.
Han kaller dette «et gunstig bidrag». – Men de store valgene tas selvsagt i mandatet av Finansdepartementet etter forankring i Stortinget.
– Så du tar ikke skylden for det dårlige resultatet i fjor?
– Norges Bank skal vaere Finansdepartementets første og beste rådgiver. Så hvis det går dårlig, må vi selvsagt ta vår del av ansvaret, sier han.
Norges Bank er Oljefondets hjem. Fondet er en avdeling i sentralbanken.
Samler og mister smuler
Forholdet mellom avkastningen skapt i Oljefondet og samlet avkastning viser at fondets egne forvaltere samler smuler i verdens aksjemarkeder.
Men noen år mister de smuler.
I fjor endte forsøket på å skape ekstra avkastning heller med ekstra tap. Den oppsamlede ekstra avkastningen 1998–2017 beregnet av Ødegaard ble dermed redusert til rundt 90 millioner kroner.
Fondets tap i fjor var i alt 485 milliarder kroner. Anslagsvis 460 av disse tapsmilliardene kan knyttes til Stortingets beslutninger.
I 2017 var resultatene helt motsatt. Samlet avkastning var eventyrlige 1028 milliarder kroner med et bidrag på rundt 50 milliarder kroner fra fondets forvaltere og smarte valg.
Valg av aksjeandel er den mest fundamentale beslutningen i forvaltningen av Oljefondet.
Stortinget ga i 2017 klarsignal til å øke andelen fra 60 til 70 prosent. I 2007 ble den økt fra 40 prosent til 60 prosent.
– Aksjer er mer risikable enn lånepapirer, blant annet fordi de synker mer i verdi når økonomien går dårlig. Men erfaringene viser at i det lange løp får en investor betalt for å sitte med denne risikoen, sier Ødegaard.