NORGE 13–VERDEN 9
13 gull, 5 sølv, 7 bronse. Vaer så god, neste!
På skistadion i Seefeld sto en liten, russisk kvinne i snøen. Hun kikket opp mot den blå himmelen. Rundt halsen hadde hun et smykke. Nå kysset hun det, før hun korset seg flere ganger og ba om hjelp. På verdensmesterskapets siste dag var Aleksandr Bolsjunov hennes siste håp. Han hentet inn sekund etter sekund på utbryterkongen Hans Christer Holund på femmila.
Men Jelena Välbe ble ikke bønnhørt. Her har Russlands 50 år gamle langrennssjef fått erfare at ingenting har hjulpet mot den norske dominansen. Ikke flere timer i smøreboden. Ikke taktiske laguttak. Ikke heroiske forsøk med skyhøy puls og laktatnivå. Og i hvert fall ikke bønn.
Norge ankom, kikket seg rundt, moste alle og reiste igjen. Det var seks gull å kjempe om. Skiherrene vant samtlige. Samtidig gjorde resten av delegasjonen i norske farger dette til historiens beste verdensmesterskap.
Stjernene slutter, nye kommer Nå blir «demp forventningene»-jobben enda vanskeligere, for vintersesongen 2018/19 har vaert enda villere.
I OL i Sør-Korea tok Norge 14 gull, 14 sølv og 11 bronse.
I VM i Seefeld endte moroa med 13 gull, 5 sølv og 7 bronse. Nest beste nasjon ble Tyskland: 6-3-0.
Hittil denne vinteren har Norge vunnet På vei hjem fra Seefeld må Jelena Välbe og alle de andre landslagssjefene lure faelt på hva det var som traff dem disse dagene. 16 gull, 11 sølv og 8 bronse i verdensmesterskap på snø og is. Dette er medaljer på distanser som er OL-disipliner i Beijing om tre år. Og da har ennå ikke skiskytterne med seiersmaskinen Johannes Thingnes Bø hatt sitt VM.
Norge kan miste stjerner som Ole Einar Bjørndalen, Emil Hegle Svendsen, Petter Northug, Marit Bjørgen og Aksel Lund Svindal naermest uten at det merkes. Det svir litt der og da, men maskinen «AS Norsk vintersport» dundrer bare på videre. Det står jo nye menn og kvinner klar til å overta.Gjør Norge alt riktig, og alle andre litt for mange feil? Eller er det bare så enkelt at dette betyr uhorvelig mye mer for vår nasjon enn de andre?
De skulle dempe forventningene Det er den aller siste dagen, og nå pakkes det. Sure sokker og øl-dynkede gensere, skittent undertøy og rare souvenirer.
Nå ryddes det. De norske flaggene på
annenhver hotellveranda tas ned. Vikinghjelmene skal ut. Vesle Seefeld skal få livet sitt tilbake, og det kommer sikkert til å føles greit, som når slitsomme gjester reiser etter at de har vaert litt for mange dager på hytta. Nettene med rare scener, som at den italienske skilegenden Marco Albarello ber om å få en selfie med Petter Northug, er historie.
Samtidig er det skrevet norsk idrettshistorie. Igjen.
Etter fjorårets nesten uvirkelige OL i Pyeongchang, begynte norske idrettsledere jobben med å dempe forventningene. «Slik kommer det ikke til å vaere hver gang», sa de. «Vi er et lite land, andre har mye mer ressurser enn oss», forklarte de. «Vi hadde mye stang inn», naermest unnskyldte de seg.
Alt henger sammen med alt
I den lille, norske idrettsfamilien henger alt sammen med alt. Den tøffeste jobben gjør selvsagt utøverne selv. Du skal vaere smart, tålmodig og dyktig for å spisse form inn til de dagene det virkelig gjelder, og ha mot for å gjøre som for eksempel Holund – stikke fra feltet før løpet er halvgått.
Den andre viktige brikken er saerforbundet utøveren tilhører, i dette tilfellet Norges Skiforbund. Der vet man ikke hva godt de skal gjøre for medaljemaskinene sine. 24/7 står ressurspersoner innenfor ernaering, trening, logistikk og idrettspsykologi tilgjengelig. Det eneste de trenger å tenke på, er å tygge maten selv.
Norges Skiforbund er igjen en del av noe større enn seg selv: Olympiatoppen. Gullfabrikken på Sognsvann er den som skal utfordre treningsmiljøene til å gjøre en enda tøffere, bedre jobb. Det virker som akkurat dét fungerer helt greit om dagen.
Organisasjonen ledes av Tore Øvrebø. «Han er neppe mannen som kan få Olympiatoppen tilbake til det den var», skrev Aftenposten på kommentatorplass i august 2016. Så kom rekord-OL i Pyeongchang og rekord-VM i Seefeld. Det er bare å strø salt på papiret den dystre profetien var skrevet på, og ete ordene i seg på veien mot sommer-OL i Tokyo neste
år og vinter-OL i Beijing i 2022.
Det som virker Når det handler om sekunder og tiendedeler teller alle detaljer. Som for eksempel at alle holder seg friske. Norges Skiforbund har ikke hatt sykdom i VM-leiren siden 2013.
Man kan selvsagt le av antibacen de baerer med seg eller avstanden de holder til andre. Eller når man forsøker å håndhilse på en av de ansatte, og han gjør hånden om til en knyttneve, strekker den frem for å hilse knoke mot knoke, og sier «vi har fått beskjed om å gjøre det sånn».
Men det virker.
Og når mange små ting virker samtidig, blir resultatet som regel veldig bra.
På skistadion i Seefeld står en liten, russisk kvinne i snøen. I målområdet står en 30 år gammel nordmann med armene mot himmelen, og han gråter av glede. På vei hjem fra Seefeld må Jelena Välbe og alle de andre landslagssjefene lure faelt på hva det var som traff dem disse dagene.