KORALLKOLLAPSEN
På øya Roatan i Honduras har naturvokterne med seg bevaepnede soldater for å beskytte korallene mot menneskelig aktivitet.
eg er truet, barna mine er truet, resten av familien har mottatt drapstrusler. Når jeg går i butikken, ser jeg meg alltid over skulderen, sier Dagoberto Ramirez Paz.
Paz er naturvokter for Roatan Marine Park, organisasjonen som har oppgaven med å patruljere nasjonalparken rundt øya Roatan på den karibiske kysten av Honduras.
Vannet pisker rundt den lette båten. Patruljen er på sjøen for å se om noen har våget seg ut for å tyvfiske etter stormen. To av fire om bord er soldater fra den honduranske marinen. Å vokte det lengste sammenhengende korallrevsystemet på den nordlige halvkule medfører betydelig risiko for egen sikkerhet. Honduras er et av verdens mest voldelige land utenfor en krigssone.
– Vi må ha marinen med oss for sikkerhets skyld. Tyvfiskerne er ofte aggressive. Mange sier rett ut at «Vi skal komme og ta deg!» forklarer Paz.
Mens øynene søker langs kyststripen, holder soldatene et fast grep rundt riflene. De siste åtte årene har de vaert en nødvendig samarbeidspartner for naturvokterne. De
Jkontrollerer aktivitetene og forhindrer idioti, som en av lederne i marinparken formulerer det.
– Mange tror vi gjør dette fordi vi er ute etter å bølle med de lokale fiskerne. Men vi patruljerer fordi vi vil ha en bedre fremtid, for korallrevet og for oss som bor her, sier Paz.
KORALLREV I UBALANSE. Det mesoamerikanske barriererevet strekker seg nesten 1000 kilometer sørover fra Yucatán-halvøya i Mexico via Belize og Guatemala til kysten av Honduras. Det er det nest lengste korallrevkomplekset i verden etter The Great Barrier Reef i Australia, og det største revet på den nordlige halvkule.
Revet består av minst 65 forskjellige korallarter og er hjem for mer enn 500 fiskearter. Deriblant hvalhaien, verdens største fisk, som hver vår kommer til området for å fråtse i fiskeegg. Langs kysten er røttene til mangrovetraerne et beskyttende oppvekstmiljø for et vell av marine skapninger, blant annet det snodige pattedyret sjøku. Her ligger også et av verdens mest forbløffende naturfenomener. The Blue Hole utenfor Belize er et sirkelrundt søkk i korallrevet som forsvin-
ner 100 meter loddrett ned.
Som så mange andre av verdens korallrev er barriererevet vest i Karibia truet. Det skjøre økosystemet er blitt vippet over i ubalanse. Mange steder er det som å dykke ned til en spøkelsesby. De en gang så fargerike korallene er forvandlet til hvite skjeletter, overgrodd av sleipe alger. Her er det ikke mange eksemplarer igjen av de rundt 500 fiskeartene som normalt lever blant koralldyrene.
Organisasjonen Healthy Reefs Initiative (HRI) har overvåket utviklingen de ti siste årene. I rapporten fra 2018 går det frem at nesten 60 prosent av revet er i dårlig eller kritisk forfatning. 14 prosent av stedene som ble undersøkt, fikk merkelappen «god» eller «svaert god».
Økosystemet er under press fra en cocktail av stressfaktorer: Overfiske og forurensing, masseturisme og sterk utbygging av kystsonen. Alle menneskeskapte.
TURISTMONSTERET. – Turismen er et monster, sier Bradley Martinez (29).
– Et bittersøtt monster.
Han sitter i den åpne restauranten på miniputtøya Big French Cay ved Roatan
og ser bort på den kunstig anlagte badestranden. For fire år siden fikk mangroveskogen utfolde seg fritt her ute. Nå er saltvannstraerne trimmet og strandsonen beplantet med instagramvennlige kokospalmer. I solsengene lufter vinterbleke turister taerne, mens vannscooterne brøler i bukten.
– Da jeg var tenåring, pleide vi å dra helt vest på øya i helgene. Vi spente opp hengekøyer mellom kokostraerne og fikk ha stranden for oss selv hele dagen. Mine barn vil aldri kunne oppleve det samme. De siste 15 årene er alle de fine stedene omgjort for turistene, sier Martinez. I 2000 kom det ca. 100.000 besøkende til Roatan. I 2016 la over 1 million turister turen til den åtte mil lange øya, ifølge turistmyndighetene.
Det er Martinez som har modellert om Big French Cay fra en rufsete holme til et striglet badeparadis.
– Folk kommer hit fordi det er vakkert og uberørt. Men når det kommer flere og flere, er de med på å ødelegge grunnen til at folk vil komme hit. For turistene spiller det ingen rolle hva som skjer med Roatan. De bare flytter ferien til et annet sted. Men for oss ...
Martinez stopper seg selv mens han rister på hodet.
– Jeg vet det er et paradoks at jeg jobber med dette. Men det er ikke så mye annet å leve av her ute.
DEN VARME TRUSSELEN. Også på Roatans åpne søppelfylling merkes den økende turisttilstrømningen. Fyllingen er det eneste offentlige søppeldeponiet vest på øya, der hvor turistene også holder til. Haugen har vokst til en ås der det før var et søkk i landskapet. Den eneste formen for resirkulering er det fattige som
gjør. Henry Perez (26) og Roger Mera Funes (26) lever av å selge metall som de finner der.
– Det er masse avfall her som kommer fra hotellene. Mesteparten er plast og matrester, forteller Perez.
Søppelfyllingen har i årevis vaert en hodepine for lokalsamfunnet. Ifølge lokalavisen Bay Island Voice er avfallshåndteringen ute av kontroll. Mengden søppel som produseres, vokser raskere enn myndighetene klarer å håndtere. Det er nesten ikke mulig å få øye på annet enn plast: Utestoler som en gang var hvite, poser og isopor, ødelagte leker og engangsflasker.
Sammen med fem andre menn bor Perez øverst på fyllingen. Her har de satt sammen et telt av materialer andre har kastet. Fra teltet er det god utsikt ned til korallrevet. Regnvann danner elver som renner i strie strømmer. Man trenger ingen doktorgrad i fysiske lover for å skjønne at mye av plasten havner i sjøen.
Forskere har påvist at koraller tar opp mikroplast i fordøyelsessystemet. Større plastdeler som blir liggende på overflaten, hindrer sollys og opptak av naering. For korallene er forsøplingen en stressfaktor som gjør dem sårbare for den virkelig store faren.
For det er den globale oppvarmingen som raskest tar knekken på verdens korallrev. Sist det var en uvanlig varm sesong i Det karibiske hav, førte det til massebleking av koraller i hele regionen. Da sjøtemperaturen steg uvanlig raskt sommeren 2016, forsvant fargene fra korallene helt fra Martinique i øst i Karibia til det store barriererevet langs kysten av MellomAmerika.
Blekingen er en stressreaksjon. Koraller lever i en livslang symbiose med mikroskopiske alger som tilfører vertsdyret 90 prosent av energien de trenger. Det er disse algene som gir korallene farge. Når temperaturen i havet gjør et byks, får korallene sjokk og støter algene fra seg. Dermed står de ribbet og bleke tilbake.
Dersom stressfaktoren forsvinner innen kort tid, vil de ta til seg algene igjen og gjenopprette symbiosen. Men hvis stresset vedvarer over noen uker, dør korallene av underernaering.
Det er masse avfall her som kommer fra hotellene. Mesteparten er plast og matrester.
Henry Perez, beboer på søppelfyllingen
Det sammenhengende korallrevet skaper en naturlig barriere mot de aldri hvilende atlanterhavsdønningene. Innenfor revet lever små samfunn på mangroveøyene, som mange steder ikke stikker høyere over vannet enn høyden til en voksen person.
Men selv om det beskyttende revet er truet, er det ikke alle i lokalsamfunnet som viser samme bevaringsentusiasme som miljøorganisasjonene. José Qvilso Paguada Ulloa (59) er president for fiskerne på Roatan. Han er mektig lei av sjøpatruljene.
– Roatan Marine Park lager mange nye regler. Nå er det så mye press på oss at vi knapt klarer å beholde levebrødet. Vi har ikke båter som er sterke nok til å gå utenfor revet når vaeret blir litt røft. Da er vi helt nødt til å fiske på innsiden, sier Ulloa.
Ved en skranglete brygge har han båten sin liggende. Skjønt «båt» er vel å dra det litt langt. Farkosten er en defekt vannscooter. Motoren og det langsgående setet er fjernet, så Ulloa må padle ut kanalen som leder mot kanten av revet.
I løpet av de ti siste årene er fiskerne blitt nødt til å forholde seg til en rekke nye regler for å få lov til å hente fangsten lokalt. Grunnen er at myndighetene vil forhindre at de plantespisende fiskene forsvinner. Blir de borte, forrykkes balansen i økosystemet, og korallrevet blir invadert av hurtigvoksende storalger. De konkurrerer om det samme sollyset og de samme levestedene som de saktevoksende korallene. Siden 2006 har det vaert en dobling av slike alger på barriererevet. Utviklingen bekymrer.
Men fiskerne mener de blir påført en uforholdsmessig stor byrde.
– Jeg ser ingen forandring i korallene siden Roatan Marine Park begynte å lage regler for åtte-ti år siden. Og de rike gjør uansett som de vil. Da den nye cruiseskipsterminalen ble bygget for noen år siden, sprengte de bort store biter av revet for at båtene skulle komme frem. De har ikke gjort noe for å rette det opp igjen, til tross for at de lovet å gjøre det, hevder Ulloa.
For ham handler det først og fremst om å sikre at familien har mat på bordet. For tiden mener han det er en daglig utfordring.
For 20 år siden skrev myndighetene i Mexico, Belize, Guatemala og Honduras under på en av-