Må man lenger unna for å føde, oppleves helsetilbudet som svekket

Kanskje ender det med at Ullevål sykehus blir nedlagt uansett. Men vi kan koste på oss en skikkelig politisk debatt.

Ute i distriktene er sykehuslokalisering en virkelig engasjerende slager. De mest minneverdige i nyere tid har vaert på Nordvestlandet. Fødenedleggelsen i Nordfjordeid utløste Liv Signe Navarsetes (Sp) bevingede utblåsing «du veit ikkje kva du snakkar om» til en kritisk aksjonist. Kristiansundere vil for alltid vaere bitre for å ha mistet lokalsykehuset sitt til Molde i 2014, ikke medregnet et par resultatløse etterspill i retten.

Det er jo forståelig. Lokalisering av sykehus betyr ikke bare arbeidsplasser, aktivitet og byutvikling, men har også betydning for helsetilbudet.

Må man lenger unna for å føde, oppleves helsetilbudet som svekket. Derfor mobiliserer sykehusplasseringer voldsomt. Lite får lokalsamfunn til å samle seg som mulige nedleggelser i helsevesenet.

Ikke en lokaliseringsstrid

Sykehusstriden i Oslo har ikke noen slik klangbunn. Mellom Ullevål, som er foreslått nedlagt, og Rikshospitalet, der det skal bygges nytt, er det 1500 meter. Fem minutter med trikken.

Derfor spørs det hvor mye folk flest i Oslo egentlig bryr seg. Ingen mister noe tilbud. Snarere er det snakk om at hovedstaden får splitter nye sykehusbygg til titalls milliarder kroner. I februar gikk 500 i fakkeltog for å redde Ullevål. For et sykehus som sysselsetter det tyvedobbelte, i en by med 630.000 innbyggere, er ikke toglengden voldsomt imponerende.

Likevel er det stor politisk kraft i striden som etter hvert utfolder seg blant partiene. Rødt og Frp innstiller seg på «redd Ullevål» som valgkampsak i Oslo.

På Stortinget har SV, Senterpartiet og etter hvert Venstre sluttet seg til kravet om ny utredning av å bygge på Ullevål i stedet for Gaustad. Lokalt i Høyre murres det. Og Oslo Arbeiderparti gjorde et kompromissvedtak forrige helg, som også går langt i å kreve utredning av Ullevål-alternativet. Det skjedde bare dager etter at byrådsleder Raymond Johansen (Ap) langet ut mot Rødts standpunkt.

Ikke overvettes begeistret

Byrådslederens holdning er ganske symptomatisk. Han oser ikke av begeistring over Helse Sør-Østs planer, men er opptatt av å komme i gang. Han er nok også bekymret for at striden mellom Gaustad og Ullevål til slutt kan gå utover det nye, planlagte lokalsykehuset på Aker.

I Klassekampen valgte Johansen å kritisere «toneangivende leger» på Ullevål, som legger «ikke bare faglige argumenter» til grunn. Slik skepsis mot arbeidstagersiden er ikke hverdagskost i Arbeiderpartiet, men Johansen har nok et poeng. Heller enn noe bredt folkelig opprør, er det ansatte og andre saerinteresser som har drevet frem protestene.

Helseminister Bent Høie (H), som har godkjent planene, fremstår heller ikke saerlig fremoverlent i debatten. Samlet sett er det få som helhjertet forsvarer planene, bortsett fra Helse Sør-Øst selv.

Gjør ingen imponerende figur

Og den jobben gjør de bare sånn passe. Etter først å mislykkes med å få de ansatte med på laget, er de nå på defensiven i den offentlige debatten. I vinter har et presset styre vedtatt å «belyse» Ullevål på nytt, en ordlyd som er ukjent i norsk forvaltning.

I forrige ukes høring gjorde foretaket heller ikke en saerlig god figur overfor stortingspolitikerne. Snarere kunne man fort få bekreftet mistanken om manglende vurderinger av hvorvidt Ullevål, heller enn Gaustad, kan huse nytt sykehus.

Kan ikke drive tre steder

For i praksis er det kun to alternativer: Å bygge enten på Gaustad eller Ullevål. Sykehusdrift både på Aker, Gaustad og Ullevål er økonomisk urealistisk.

«Belysningen» som skal legges frem i april, må kommunisere tydeligere enn Helse Sør-Øst har klart til nå. Om ikke foretaket makter å besvare både faglige, økonomiske og byutviklingsmessige innvendinger, er det neppe noen vei utenom en full utredning av Ullevål sammenlignet med Gaustad.

Ulempen er at dette kan forsinke byggingen. Etter planen skal regjeringen gi tommel opp i august. Med nye utredninger vil det måtte utsettes.

Nødvendig debatt

Men kanskje må tidsplanen justeres. Kanskje er en slik ekstrarunde nødvendig. Store sykehusbeslutninger bør skje etter brede, offentlige debatter, der premissene bør vaere kjent for alle parter og dokumentasjonen så klar som overhodet mulig.

I Oslo er for eksempel salg og betydelig utvikling av Ullevål-tomten et sentralt premiss for hele sykehusplanen, fordi sykehuset vanskelig kan skaffe 7–9 milliarder på annet vis. Helse Sør-Øst forutsetter altså kraftig byutvikling både på Ullevål og Gaustad.

Det kan godt vaere at det er riktig, når alt kommer til alt. Men det er en beslutning som må tas i åpent politisk landskap.

Samlet sett er det få som helhjertet forsvarer planene, bortsett fra Helse Sør-Øst selv