Brexit ser ut til å bli utsatt. Det meste annet er uvisst.
Brexit ser ut til å bli utsatt. Det meste annet er uvisst.
Det var en slagen statsminister som møtte i parlamentet i Westminster tirsdag ettermiddag.
Med en hes, knirkete forkjølelsesstemme slet Theresa May seg gjennom de forslitte talepunktene alle har hørt så mange ganger før: At skilsmisseavtalen hennes er den beste Storbritannia kan få. At politikerne må etterleve folkets vilje. At et nei til avtalen kan bety at brexit blir stoppet.
Håpet om å få vedtatt avtalen var i realiteten knust allerede før avstemningen fant sted. De mest hardbarkede EU-motstanderne i Mays konservative parti hadde kunngjort at de ville stemme imot. Det samme hadde det nordirske støttepartiet DUP. For opposisjonen var det aldri aktuelt å støtte regjeringen.
Til slutt tapte May avstemningen med 149 stemmer. Det er bedre enn i januar, da May slo alle historiske rekorder med en tapsmargin på hele 230 stemmer. Men det er verre enn det mange på forhånd mente ville vaere et «akseptabelt» resultat for regjeringen.
May mister kontroll over prosessen Både May og skilsmisseavtalen hennes har vist seg å ha svaert mange liv, men akkurat nå er begges skjebne mer truet enn noen gang.
Det som synes klart, er at britene neppe kommer til å forlate EU den 29. mars, slik de hadde planlagt. I stedet ligger brexit an til å bli utsatt, trolig med et par måneder i første omgang. Parlamentet skal stemme over dette i dag. Etterpå må de forhandle frem vilkårene med EU.
Hva en utsettelse skal brukes til, er foreløpig i det blå, men mye tyder på at parlamentet vil ta mer kontroll over brexit-prosessen enn det har hatt til nå.
Det kan bane vei for en ny avtale der britene binder seg betydelig tettere til EU enn det May hadde lagt opp til, for eksempel gjennom en EØS-lignende løsning. Krefter i opposisjonspartiet Labour ønsker seg det.
En annen mulighet er at det blir vedtatt at det skal avholdes en ny folkeavstemning om EU-medlemskapet. Foreløpig er det ikke noe flertall for dette i parlamentet, men det kan ikke utelukkes at det vil presse seg frem utover våren.
Nyvalg er en tredje mulighet, men med et nytt utbryterparti på startstreken, er utfallet høyst usikkert både for Labour og De konservative. Brexit vil i alle fall bli kraftig forsinket.
Gambler med drømmen Alt dette kunne vaert unngått. Dersom alle EU-motstanderne i Mays eget parti hadde stemt for avtalen hennes, hadde det sannsynligvis vaert mulig å få den vedtatt med hjelp fra Labour-representanter fra typiske brexit-distrikter i Nord-England.
I det konservative regjeringspartiet er frustrasjonen med rebellene i egne rekker forståelig nok enorm. EU-motstanderne «har muligheten til å sikre seg brexit, riktignok gjennomført på en klok og gradvis måte, men er for hjernedøde til å innse det», uttaler en opprørt minister til Financial Times.
Ved å stemme ned Mays avtale for andre gang har brexit-forkjemperne i stedet tatt en råsjanse som kan ende med at hele drømmen om å forlate EU blir knust.
Hvorfor spiller de et så høyt spill? Noen håper fortsatt på at de skal forlate EU uten avtale, en såkalt «hard» brexit. Det er ikke helt utenkelig at det kan skje gjennom et slags arbeidsuhell, men å satse alt på «no deal» er i beste fall naivt. Det er massivt flertall i parlamentet imot dette, og også EU vil strekke seg langt for å unngå dette.
Burde holdt seg for nesen Mange er selvfølgelig også genuint misfornøyde med Mays avtale. Det gjelder saerlig vilkårene som omhandler grensen mellom EU-medlemmet Irland og britiske Nord-Irland. I ytterste konsekvens kan avtalen føre til at britene blir bundet til EUs tollunion til evig tid, uten noen mulighet til å komme seg ut.
De britiske forhandlerne har de siste ukene forsøkt å få EU til å myke opp vilkårene, men unionen har vist at den ikke har spesielt mye mer å gi. Det er lite som tyder på at enda flere forhandlinger med Brussel vil føre til vesentlige endringer i skilsmisseavtalen – i alle fall ikke i den retningen brexit-forkjemperne ønsker seg.
Alt dette gjør at det er vanskelig å forstå hvorfor EU-motstanderne ikke bare holder seg for nesen, stemmer for avtalen og får landet ut av EU når de har sjansen.
Alternativet er sannsynligvis en sterkt utvannet brexit. Eller ingen exit i det hele tatt.