Altfor lett å lure teleselskapene
Uten legitimasjon eller noen spesielle hjelpemidler har Dagens Naeringsliv lyktes i å overta andre personers mobilnummer.
Derfra kan veien vaere kort til kontroll over andres digitale liv, ettersom mobilnummeret ofte brukes til digital identifikasjon. For eksempel får man i mange tilfeller tilsendt nytt passord på SMS. Det finnes tilfeller fra utlandet der for eksempel investorer i kryptovaluta har tapt store beløp fordi mobilnummeret er blitt overtatt av kriminelle.
Abonnementsselgere har et sterkt incentiv om å få et salg i boks og å gjøre det så enkelt som mulig for kunden å overføre nummeret. Dermed ser de fort vekk fra kravene om «entydig identifikasjon» i loven når overføringen skal gjøres.
Dagens Naeringsliv har vist at selvlagede visittkort godtas, at legitimasjon kan ettersendes, og at kontrollspørsmål handler om opplysninger som er svaert lett tilgjengelige. Enkelte ganger blir SIM-kort utlevert på gaten, der og da. Selskapene skylder stort sett på rutinesvikt, men glippene er i så fall påfallende utbredte.
Lovverket er fra en annen tid, da mobiltelefonnummeret først og fremst ble brukt til å ringe og sende tekstmeldinger. Da var det et poeng å gjøre det så enkelt og smidig som mulig å bytte abonnement, av hensyn til kundene så vel som til konkurransesituasjonen i telemarkedet.
Det skal også sies at teleselskapene informerer kundene om at telefonnummeret er i ferd med å overføres til ny operatør. I mange tilfeller vil kunden trolig reagere på slike varsler ut av det blå, slik at eventuell svindel blir avdekket.
Men sikkerhetsmekanismer som er så avhengige av at intetanende kunder tar affaere, er ikke gode. Som et minimum må det vaere krystallklart for kunden hva som er i ferd med å skje. Men enda viktigere er forbedret kontroll av legitimasjon når avtalen inngås.
Arbeiderpartiets Jan Bøhler knytter saken til et forslag han nylig fikk avvist av justiskomiteens flertall, om krav om ID-kontroll ved kjøp av SIM-kort. Dette ville innebaere grundigere undersøkelser enn dagens lovverk legger opp til. Bøhlers hovedhensyn er å hindre kriminelle gjenger å kjøpe billige telefoner for en kort periode, for å unndra seg avlytting fra politiet.
Når det gjelder mobilkapring, er ikke loven hovedproblemet. Det er at teleselskapene ikke lever opp til standarden i loven.
Selskapene skylder stort sett på rutinesvikt, men glippene er i så fall påfallende utbredte