HJEMLENGSEL

De får mat. De får klaer. Noen får også en seng å sove i for natten. Men stadig flere mennesker i Europa mangler et sted de kan kalle hjem.

Det er nå 4 millioner hjemløse i Europa. Det er ikke blant narkomane eller migranter at veksten er sterkest, men blant fattige familier, barn og enslige kvinner. Og antallet øker mest i noen av Europas rikeste byer: London, Madrid, Paris og Dublin.

Den økonomiske krisen, som startet i 2009 og som spredte seg til land etter land, har endret alt.

– Det har alltid vaert hjemløse. Men etter den økonomiske krisen i Europa har profilen på hvem de hjemløse er, endret seg dramatisk.

Det sier Chloé Serme-Morin. Hun jobber i Feantsa, The European Federation of National Organisations Working with the Homeless, en samarbeidsorganisasjon med kontorer i nesten alle europeiske land.

Før var det en miks av fattigdom, rusproblematikk og mentale problemer som førte til et liv på gaten. Nå er hovedårsaken økonomi:

FREMVEKSTEN AV EN FATTIG ARBEIDERKLASSE.

EUs nye, fattige arbeiderklasse er i jobb, men pengene strekker ikke til. Veien fra fattigdom til hjemløshet er kortere enn noensinne. Og i fallet dras familier og barn med.

Stadig flere sliter med å finne faste heltidsstillinger. Deltid eller midlertidige jobbkontrakter er den nye normalen.

Ifølge Eurostat er hver sjette av de ansatte i midlertidige eller deltidsjobber i faresonen for å bli fattige.

– Det er ingen tvil om at vi står overfor en akutt nødssituasjon, sier Serme-Morin.

Det skjer parallelt med et boligmarked på randen av sammenbrudd, ifølge Feantsa.

I Tyskland bruker unge fattige 65 prosent av sin disponible inntekt på bolig, i Danmark er tallet 78 prosent og i Storbritannia 58 prosent.

– En hel generasjon fattige unge europeere ekskluderes fra et leiemarked drevet av korttidskontrakter, uforutsigbarhet og en negativ prisspiral. Dette er nå den viktigste enkeltårsaken til hjemløshet i Europa, sier Chloé Serme-Morin.

TURISTER INN. FAMILIER UT.

I USA og Canada har korttidsleiemarkedet vaert regulert lenge. Nå kommer Europa etter: Paris, Berlin og Barcelona har satt bremsene på. Madrid, der kun 2 prosent av utleieboligene er offentlig regulert, vurderer det samme.

I Madrid sentrum er mer enn 30.000 turistleiligheter og rom tilgjengelige for korttidsleie. I Dublin er halvparten av alle utleieboliger kun tilgjengelige på korttidsbasis gjennom Airbnb.

trend: BARNEFAMILIER Stadig flere PÅ barnefamilier GATEN. I hele blir Europa hjemløse. ser man en ny

er Irland et barn. er Andelen spesielt hjemløse hardt rammet. familier Hver har tredje økt med hjemløse 83 prosent hjemløse siden i januar Irland. 2016. Det inkluderte I desember 3559 2018 barn. var 1617 familier

UNGE HJEMLØSE. I flere av Europas rikeste byer øker også hjemløsheten blant unge mennesker. I København og andre danske storbyer er økningen eksplosiv: Antallet hjemløse mellom 18 og 24 år var 1278 personer ved siste telling i 2017, mer enn dobbelt så mange som i 2009.

«Sofasurfere» er blitt et begrep: Unge mennesker som får husly for natten på tilfeldige sofaer og i okkuperte hus.

KVINNER LEVER I SKJUL. Kvinner utgjør en ny gruppe hjemløse. Mange kommer fra forhold hvor de har opplevd vold eller misbruk. Mange er redde for å bli oppdaget, eller innhentet av fortiden. Derfor unngår de steder hvor hjemløse sover eller blir tilbudt hjelp.

DE ALLER NEDERST. Også blant dem som faktisk sover på gaten, uteliggerne, er tallene økende i Europas rikeste byer. I Paris sover over 3000 på gaten hver natt. Det viser tilfeldige dagstellinger. Det reelle tallet er trolig langt høyere.

I London har antallet uteliggere økt med 120 prosent siden 2010. De lokale myndighetene i London har hatt som uttalt mål å halvere antallet.

FLERE LAND VIL KRIMINALISERE HJEMLØSE. Som første land i Europa har Ungarn nylig kriminalisert hjemløse.

Også i Danmark opplever hjemløse å bli straffet som kriminelle. I København blir de nå bortvist fra byen og ilagt forbud mot å oppholde seg i hele kommunen. Overtredelse gir fengselsstraff.

LYSPUNKT I HÅPLØSHETEN. Finland er unntaket i elendigheten. Det er det eneste landet i EU hvor antall hjemløse ikke øker. Finnenes «bolig først»-strategi blir nå fulgt med interesse over hele Europa. De hjemløse må ikke bli rusfrie eller bevise at «de er på rett kjøl» før de får tilbud om bolig.

Norge er også et annerledesland i Europa. Forrige kartlegging i 2016 viste at det var 3909 personer som var bostedsløse, en nedgang på 36 prosent fra 2012.

Det er ingen tvil om at vi står overfor en akutt nødssituasjon

Chloé Serme-Morin Forsker i Feantsa, den europeiske samarbeidsorganisasjonen for hjemløse