Nei til aktiv dødshjelp og tiggeforbud

Høyre vedtok i går nytt prinsipprogram for første gang på 11 år. I flere spørsmål var programkomiteen og landsmøtet splittet, og etter flere timers debatt avgjorde delegatene: kjøttfri middag. Vi skal snekre rammen, og det som skal være inni, skal vi overlate til innbyggerne å bestemme, sa hun og høstet applaus.

Moralsk kompass

I alle partier blir prinsippdebatter gjerne preget av høystemte setninger og begreper som «varige verdier i en flyktig tidsalder» og «moralsk kompass».

Men debatten om dødshjelp og tiggeforbud vekket engasjement og følelser hos mange.

Spørsmålet om aktiv dødshjelp skapte aller mest engasjement:

– Aktiv dødshjelp er aktiv livshjelp, sa Vegard Riseng.

Flere av Høyres tungvektere er uenig og kastet seg inn i debatten mot dødshjelp.

Stortingspresident Tone W. Trøen sa at «aktiv dødshjelp betyr at det offentlige skal hjelpe deg å dø», og at det strider mot helsepersonellets plikt til å behandle, trøste og lindre.

– Det er vanskelig for meg. Vi må møte smerte med lindring, sa hun.

Høie: Si ja til livet

Helseminister Bent Høie sa at vi alle skal dø en dag.

– Men alle andre dager skal vi leve. Det er et fundamentalt prinsipp i legevitenskapen at man ikke skal hjelpe noen å dø. Høyre må si ja til et samfunn helsevesen og verdier slik at mennesker ikke skal føle seg som en byrde for andre. Si nei til aktiv dødshjelp, si ja til livet, sa Høie.

Sanner sa i innledningen at «grensene for politikk» skiller høyre- og venstresiden.

– Der politisk styring og regulering kommer til kort, der venstresiden har gått tomme for virkemidler, ja der vet vi at vi har sterke krefter å mobilisere: i enkeltmennesket, i lokalmiljøene, i det sivile samfunnet.

– Derfor må det også settes grenser for politikk. Vi tror nemlig på at et bærekraftig velferdssamfunn, det bygges nedenfra. Den troen er jeg glad for at vi deler med våre regjeringspartnere i KrF, Venstre og i Frp, sa Sanner.