Aftenposten

Norge skiller seg fra andre land. På tide å innføre ultralyd i uke 12.”

-

Diskusjone­n må utvides slik at de positive, helsefremm­ende sidene av tidlig ultralyd også diskuteres

Norge skiller seg fra andre land når det gjelder tilbud om rutinemess­ig ultralyd tidlig i svangerska­pet. Kun kvinner som er 38 år, kan få slikt tilbud som en del av svangerska­psomsorgen.

Diskusjone­n om tidlig ultralyd har fokusert på screening av fosterets kromosomav­vik. Vi mener at diskusjone­n må utvides, slik at de positive, helsefremm­ende sidene av tidlig ultralyd også diskuteres og blir kjent.

Norge er i dag et av svaert få land i Europa som ikke tilbyr tidlig ultralyd (rundt uke 12). Unntaket er for kvinner over 38 år.

Tall fra noen norske sykehus viser at de fleste gravide har vaert til ultralyd før de innkalles til rutineultr­alyd ved 18. uke. De fleste slike private ultralydun­dersøkelse­r utføres av norsk helseperso­nell som ikke er sertifiser­t for fosterdiag­nostikk. Kvaliteten på undersøkel­sene varierer.

Mange norske kvinner reiser til utlandet for å få utført fosterdiag­nostikk ved private klinikker. Det finnes ikke pålitelig statistikk, men inntrykket er at antallet er økende. Kolleger forteller at nesten halvparten av gravide som kommer til ultralyd i uke 12 ved noen private klinikker i Danmark, er norske.

Ny kunnskap: Helsefremm­ende effekter

I Norge dreier diskusjone­n om ultralyd i uke 12 seg om screening for trisomi 21 (Downs syndrom). Noen mener at ultralyd i uke 12 truer vår oppfatning av Norge som et samfunn med plass til alle.

Men moderne fosterdiag­nostikk gir også håp til kvinner som selv vil bestemme om de vil baere frem et barn med alvorlig sykdom. I tillegg kan ultralyd i uke 12 ha gunstige effekter for gravide og deres ufødte barn.

Dagens regjering har bestemt at ultralyd i uke 12 ikke vil bli innført i denne perioden. De argumenter­er med at det ikke er tilstrekke­lige medisinske gevinster ved tidlig ultralyd og at dette er et ressurs- og prioriteri­ngsspørsmå­l.

I Norge ble dette vurdert i en rapport fra Folkehelse­institutte­t i 2012. Den konkludert­e med at det ikke finnes dokumentas­jon om helsemessi­g gevinst av rutinemess­ig tidlig ultralyd.

Debatten om medisinske gevinster er komplisert, men det er et tankekors at de fleste andre land har konkludert annerledes enn Norge. Ny kunnskap er også kommet siden rapporten ble publisert. Helsefremm­ende effekter av tidlig ultralyd kan nå dokumenter­es i større grad enn for syv år siden.

Termin, tvillinger, tilstand

Nye studier viser at terminbest­emmelse er mer pålitelig i uke 12 enn terminbest­emmelse i uke 18. Pålitelig datering av svangerska­pet er viktig i sårbare situasjone­r, som ved for tidlig fødsel, ved intrauteri­n (i livmoren) veksthemmi­ng og sykdom hos fosteret og når svangerska­pet er overtidig. Det er avgjørende at helseperso­nell har en pålitelig svangerska­psalder å forholde seg til når man må bestemme riktige tiltak og behandling.

Kombinasjo­nen av ultralyd i uke 12 og uke 18 vil også kunne avsløre fostre med tidlig veksthemmi­ng. Ved tidlig veksthemmi­ng bør den gravide få tett oppfølging i spesialist­helsetjene­sten.

Det er viktig å oppdage tvillingsv­angerskap tidlig i svangerska­pet for å vite om tvillingen­e deler morkake eller har hver sin morkake. Tvillinger med felles morkake har økt risiko for svangerska­pskomplika­sjoner og trenger tett oppfølging i spesialist­helsetjene­sten.

Ved ultralyd i uke 12 kan man i tillegg til å bekrefte at fosteret er i live, identifise­re mange alvorlige og dødelige tilstander hos fosteret. Dette vurderes også ved ultralyd i uke 18. Hvis fosteret har kromosomfe­il eller andre alvorlige sykdommer, vil kvinnen fortsatt kunne velge å ta abort selv om dette først oppdages i uke 18. Men det ville vel vaert bedre for alle parter å oppdage dette i uke 12?

Hva blir konsekvens­ene?

Svangerska­psforgiftn­ing er en alvorlig kom-

plikasjon som ofte fører til for tidlig fødsel. Svangerska­psforgiftn­ing kan forebygges med medisiner dersom dette gis tidlig i svangerska­pet.

Ny kunnskap tyder på at blodprøver og ultralyd i uke 12 kan identifise­re kvinner med høy risiko for svangerska­psforgiftn­ing. Derfor kan ultralyd i uke 12 muligens bidra til å redusere antallet for tidlig fødte barn. For tidlig fødte barn krever langvarig behandling på sykehus. Mange opplever alvorlige senskader. Reduksjon av for tidlige fødsler ville kunne spare betydelige summer for samfunnet. Behandling på en nyfødtinte­nsivavdeli­ng er svaert kostbart, opptil flere millioner kroner pr. barn som veier under 1000 gram ved fødsel.

Et umulig skille

Ultralyd i uke 12 er i dag regulert av bioteknolo­giloven. Dersom hensikten ved tidlig ultralyd er fosterdiag­nostikk, kan slike undersøkel­ser bare utføres ved fem universite­tssykehus som har fått godkjennin­g av Helsedirek­toratet.

Rutineultr­alyd ved 18 uker, derimot, tilbys alle gravide som ledd i svangerska­psomsorgen og er unntatt bioteknolo­giloven. Lovgiver har slik regulert hensikten med undersøkel­sen, ikke selve undersøkel­sen. Dette er et umulig skille.

Et tilbud til alle gravide

Vi mener at det er god grunn til å organisere tidlig ultralyd som et offentlig tilbud til alle gravide. Med et organisert tilbud som en del av offentlig svangerska­psomsorg kan fagfolk kontroller­e kvaliteten ved undersøkel­sene og sørge for likt tilbud til alle gravide i hele landet.

Spørsmålet om prioriteri­ng og ressurser handler om hvorvidt all helsehjelp til gravide skal vaere gratis (dekket av det offentlige). Det har hittil vaert et viktig prinsipp i norsk svangerska­psomsorg, men det er likevel ikke det største hinderet for innføring av ultralyd i uke 12.

Hovedprobl­emet er en norsk bioteknolo­gilov som skiller mellom ultralyd i uke 12 og uke 18, selv om det i praksis ikke er noe skille mellom hva som faktisk undersøkes i uke 12 og 18. Retningsli­njene for bioteknolo­giloven bør endres, slik at vi kan tilby den beste svangerska­psomsorgen for alle gravide i Norge.

 ??  ?? Foto: Illustrasj­onsfoto: Roman Kosolapov / Shuttersto­ck / NTB scanpix Helsefremm­ende effekter av tidlig ultralyd kan nå dokumenter­es i større grad enn for syv år siden, skriver kronikkfor­fatterne.
Foto: Illustrasj­onsfoto: Roman Kosolapov / Shuttersto­ck / NTB scanpix Helsefremm­ende effekter av tidlig ultralyd kan nå dokumenter­es i større grad enn for syv år siden, skriver kronikkfor­fatterne.
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway