94 av 138 Osloskoler har ikke nok laerere
«Flere laerere» var ordren fra Stortinget. Mens Bergen og Trondheim er i mål, er det svaert langt igjen i Oslo.
Vi har ikke oppfylt laerernormen, og vi kommer heller ikke til å gjøre det i 2019, sier Tore Haugen, rektor ved Vinderen skole.
Han legger ikke noe imellom når han beskriver den økonomiske skvisen skolen hans står i.
Med laerernormen har Stortinget pålagt kommunene å ansette flere laerere. Men 94 av 138 skoler i Oslo har ikke gjort det.
– Vi fikk cirka 400.000 kroner i fjor til å ansette, men pengene bidrar bare til at vi kan beholde de laererne vi allerede har, sier Haugen og viser til et budsjettkutt bystyret påførte skolen året før.
– Svikter etter lovens bestemmelser
I likhet med flere av de andre skolene vest og nord i Oslo, får Vinderen svaert lite penger pr. elev. Den er blant de billigste skolene i drift i hele landet. Rektor Tore Haugen beskriver en virkelighet med svaert streng budsjettdisiplin, hvor omtrent hele budsjettet går med til lønn til det minimumet av ansatte skolen må ha.
– Vi har råd til å ha én laerer pr. klasse i alle timer. Men vi har råd til fint lite annet. Det er forbausende hvor bra det går, men det er åpenbart at vi svikter etter lovens bestemmelser om tilpasset undervisning, sier rektor og legger til:
– Som rektor gnager det meg mest å måtte si nei til de svakeste elevene, som egentlig trenger ekstra oppfølging.
Skolen ble bygget for 350 elever, men har i dag rundt 500. I en lang periode hadde skolen bare rektor og én person til i ledelsen. At det ikke hentes inn vikar ved sykefravaer, er blitt hovedregelen, ikke unntaket. I stedet trår andre ansatte til – inkludert rektor selv, ufaglaerte assistenter og kontorpersonalet.
– Bare i januar jobbet jeg 60 timer overtid. Jeg har vaert rektor, inspektør, sosiallaerer og drevet vikarinnkalling på samme tid. Men det er begrenset hvor lenge vi og jeg kan holde på sånn, sier Haugen.
Oslo skulle få mange nye laerere
I fjor høst innførte Stortinget laerernormen. Enkelt forklart er det laget en minstestandard for det totale antallet laererressurser tilgjengelig til normal undervisning.
Fra og med skoleåret 2018/19 skal det vaere maksimalt 16 elever pr. laerer på 1. til 4. trinn. På 5. til 7. trinn og i ungdomsskolen gjelder maksimalt 21 elever pr. laerer. For mange foreldre, blant annet i Vinderen skolekrets, burde dette vaere gode nyheter. Én av fire nye laerere i Norge skulle komme i hovedstaden, viste beregningene.
44 skoler skole oppfylte kravet
Men tall fra Utdanningsdirektoratet viser at svaert mange skoler ikke har ansatt nok nye laerere til å oppfylle normen. Av totalt 138 offentlige barne- og ungdomsskoler i Oslo, oppfylte bare 44 skoler normen da det ble gjort opp status 1. oktober i fjor.
Til sammenligning var både Bergen, Kristiansand og Trondheim i praksis i mål. For mange av skolene i Oslo er det dessuten ikke snakk om å ansette en laerer eller to ekstra. De er langt unna.
Vinderen skole har i mange år vaert en av Oslo-skolene som får minst penger pr. elev. Dette skoleåret får den cirka 65.000 kroner pr. elev til undervisning.
På tampen av 2017 endret Oslo bystyre fordelingsnøkkelen for bevilgning av penger til grunnskolene. Det medførte at Vinderen i fjor fikk 667.000 kroner mindre enn skolen fikk tidligere. Det samme er videreført i årets budsjett. Samtidig har skolen i år fått 1 million ekstra til å oppfylle laerernormen.
Cirka halvparten av Oslos offentlige skoler, litt over 70, tapte penger da finansieringsmodellen ble endret, ifølge Utdanningsetatens tall. Av disse skolene har bare 12 oppfylt laerernormen dette skoleåret.
– Vi trenger ikke store summer. Jeg forstår godt at vår skole ikke skal ha mest, det er helt innenfor at andre får det dobbelte. Men det finnes ingen måte å organisere
seg vekk fra problemene vi står i. En klasse kan ikke vaere uten laerer, sier Haugen.
– Det vi i FAU synes er mest alvorlig, er at det ikke finnes nok midler til å gi elever med spesielle behov den oppfølgingen de trenger, sier Thomas Kristensen, som har barn ved skolen og sitter i FAU.
Byrådet: Pengene er på plass
FAUs vurdering, som tar utgangspunkt i beregninger Deloitte har gjort for kommunen, er at cirka 3,5 millioner kroner i økt tilskudd årlig ville fått skolen over i det Kristensen kaller «vanlig, forsvarlig drift».
– I verste fall frykter jeg, i et område som vårt, at hvis ikke den offentlige skolen klarer å gi et godt nok tilbud, så vil flere foreldre som har økonomi til det, heller velge private løsninger. Dessverre, sier rektor.
Skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) mener alle skoler har fått nok ekstra midler.
– Hva blir gjort for å sørge for at skoler som ikke oppfyller normen, raskest mulig blir i stand til det?
– Det handler om å klare å rekruttere nok kvalifiserte laerere, og skolene jobber for fullt med det. Pengene er på plass, men dette er en kjempejobb. Vi snakker om mange hundre laerere tilsammen på grunn av økt elevtall, laerere som flytter eller går av med pensjon, samt laerernormen.
Kommunen har i hele det rødgrønne byrådets periode gått med store overskudd, høyere enn det som er anbefalt for kommunesektoren. Det samme vil skje i 2019. Men Thorkildsen kan ikke love at det kommer ytterligere penger på bordet til skolene i det reviderte kommunebudsjettet i juni.
– Hovedproblemet her er at regjeringen løper fra regningen. Stortinget har vedtatt at laerernormen ikke skal gå ut over kommunenes økonomi, men Oslo ble underfinansiert i 2018, og det er fortsatt uklart hva som skjer fremover, sier hun.
Det finnes ikke oppdaterte tall på hvor langt unna skoler i Oslo er å oppfylle normen. Utdanningsetaten viser til tallene fra i fjor høst. Allerede til høsten blir normen enda strengere. Byråden vil ikke love når Oslo-skolene i Oslo oppfyller normen.
– Skolene jobber på spreng med rekruttering til neste skoleår. Men det gjør alle andre kommuner også, så det er stor konkurranse om laererne. Status for Oslo vet vi ikke før vi naermer oss skolestart i august, men frem til nå har det i hvert fall ikke stått på pengene, sier hun.