Må betale 100 millioner for å få lov til å bygge
Oslo kommune kjøpte Myntgata 2 av staten. Men før kommunen får bygge skole på tomten, må den ut med ytterlige 100 millioner til staten. Det skyldes en klausul i kjøpekontrakten som gjelder i 25 år.
Ikjøpekontrakten er det tatt med en klausul som sier at dersom det vedtas en regulering for eiendommen med et større bygningsvolum enn 15.700 kvadratmeter (bruksareal), så skal det betales en tilleggspris på 21.541 kroner per kvadratmeter som overstiger denne grensen. Denne klausulen gjelder i 25 år.
Dokumenter Aftenposten har fått innsyn i, viser at Oslo kommune har satt i gang prosessen med å få omregulert eiendommen til skole, flerbrukshall og kultur- og naeringsvirksomhet.
Hvis planene blir realisert, må kommunen betale Forsvarsbygg 80,8 millioner kroner.
I et annet dokument står det at klausulen kan koste kommunen over 100 millioner kroner ekstra.
Høyre: Sløsing med skattepenger
Ordførerkandidat Saida Begum (H) mener dette er sløsing av skattepenger.
– Når dette skoleprosjektet ligger an til å bli nesten 100 millioner kroner dyrere før oppussingen og byggingen av eiendommen har startet, så er det for meg 100 millioner grunner til å ikke gå videre med det. Bare tomten kan nå koste skattebetalerne opp mot 450 millioner kroner. Det må vaere norgeshistoriens i saerklasse dyreste skoletomt, sier Begum.
Hun mener kommunen kunne fått flere skoleplasser for pengene andre steder i sentrum.
– Denne tomten burde vaert solgt til private aktører som kunne bygget boliger, butikker og hyggelige kafeer. En skole vil skape liv i Kvadraturen bare på dagtid. Med boliger ville vi fått mer byliv mesteparten av døgnet, sier Begum.
– Ikke rom for forhandlinger.
Det var Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) som fremforhandlet avtalen om kjøp av Myntgata 2. Ifølge EBY er det ikke uvanlig at staten selger eiendom direkte med lignende klausuler. Altså før eiendommer legges ut for salg i det åpne markedet.
«Eiendommen var da taksert med en bestemt utnyttelse og med et krav om at selger skulle bli kompensert dersom det ble vedtatt en høyere utnyttelse for eiendommen», skriver kommunikasjonssjef Lena Nesset i en e-post.
Begrunnelsen for at staten tar med denne klausulen ved salg til kommuner, er at den enkelte kommune har mulighet til å regulere opp utnyttelsen av eiendommen etter at de har kjøpt den, og sånn sett øke verdien på eiendommen.
– Hvorfor var det viktig for kommunen å kjøpe eiendommen?
– Med eierskap til Myntgata 2 kan Oslo styrke muligheten til å sikre en god byutvikling av Kvadraturen, svarer Nesset.
Marcussen: Planleggingen pågår
Byutviklingsbyråd Hanna Marcussen (MDG) ser på Myntgata 2 som et godt kjøp.
– Myntgata 2 er en flott tomt i kvadraturen i Oslo sentrum, hvor det er mulig å legge til rette for behov innbyggerne har, som skole, flerbrukshall, lekeplass og lignende. At vi har kjøpt og nå planlegger for bruken av Myntgata 2, er helt i tråd med vår politikk om at kommunen skal styre og bidra aktivt til byutviklingen.
– Hvorfor har kommunen sagt ja til en avtale som vil koste 80 millioner kroner ekstra ved bygging av den planlagte skolen?
– Planleggingen pågår, og så får vi se hvilken utnyttelse som er naturlig og hva det betyr for en eventuell etterjustering av prisen, svarer byråden.
Byrådsavdelingen understreker at planene ikke er endelige og kan bli endret underveis.
– Hva sier du til at Høyre vil selge tomten?
– At Høyre ønsker å selge forundrer meg ikke, det er jo konsekvensen av deres utsalgspolitikk over flere tiår som gjør at vi nå må kjøpe nye eiendommer for å møte behovet for nye skoler og barnehager i takt med befolkningsveksten, svarer Marcussen.
Saida Begum er ikke enig i dette.
– Det er riktig at vi i en tiårsperiode solgte unna eiendommer Oslo kommune ikke trengte for 7 milliarder kroner samtidig som vi investerte i eiendom for over 35 milliarder. Det kostet 500 millioner å totalrehabilitere Hersleb skole. Det er en bygning som er bygget som skole. Med en startpris på nesten 450 millioner tør jeg nesten ikke tenke på hva sluttregningen kan komme til å bli i Myntgata.