Å overkjøre valgte politikere er ingen løsning på klimaproblemet
Under landsmøtet i helgen vedtok Høyre å gå inn for at elbilfordelene skal vare til minst 2021. Regjeringen skal motivere til kjøp og bruk av elbiler frem til et nytt baerekraftig avgiftssystem er på plass.
Debatten om fordelene går rett inn i et av dilemmaene for politikerne: Hvordan skal de sikre at klimatiltakene oppleves som rimelige og rettferdige av velgerne? Bompengeopprøret går inn i den samme debatten. Bompenger skal som kjent ikke bare finansiere samferdselsprosjekter, men også påvirke folks adferd. Det samme skal drivstoffavgifter og andre skatter som søker å vri aktivitet i grønnere retning.
Tiltakene er helt nødvendige, men det er også nødvendig å sikre en balanse som gjør at politikerne ikke mister folket på veien mot de gode løsningene. Derfor er det fornuftig å spørre jevnlig om alle elbilfordelene skal opprettholdes, eller om det er riktig å satse på andre tiltak etter hvert. Det er en politisk diskusjon.
I Aftenposten fredag kunne vi lese et opprop fra 25 profiler fra kultur og akademia. De skriver for å vise sin støtte til skolestreiken for klima. De skriver også for å slå fast at dagens politikere har sviktet, at samfunnskontrakten er brutt. De foreslår blant annet et tilsynsorgan for klimaomstilling som skal sikre at de ansvarlige politikerne gjennomfører de riktige tiltakene som svar på klimautfordringen.
Denne måten å tenke løsninger på er dypt problematisk. I et forsøk på å avvise anklager fra blant andre naeringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) om å lefle med totalitaere svar, foreslås det at regjeringen oppnevner medlemmer til organet. I så fall blir det et politisk organ, farget av det til enhver tid sittende politiske flertallet. Det er bedre enn et rent ekspertorgan, men det da også overflødig.
Men viktigere er det at en av de største utfordringene i klimaarbeidet fremover blir å få med seg velgerne og innbyggerne på endringene og omstillingene som må til. Tiltakene som gjennomføres må oppleves som rimelige og rettferdige over tid. Det krever hardt arbeid å skape forståelse for alt som må til.
Klimaproblemet krever at dagens politikere gjør vedtak som kan vaere upopulaere på kort sikt. Fravaer av beslutninger vil utløse kritikk for at det er for lite, for sent, noe skolestreiken er et tydelig eksempel på. Men det er ikke et alternativ å løse klimaproblemene på utsiden av de demokratiske kanalene vi kjenner. Løsningene er og blir gjenstand for politiske vurderinger og avveininger, og politikerne må kjempe om velgernes støtte til å gjennomføre det de mener er riktig.
Hopper vi over det, kan det utløse opprør mot klimapolitikken og gi politiske tilbakeslag som utsetter riktige løsninger. Polariseringen forsterkes.
Klimaproblemet krever at dagens politikere g jør vedtak som kan vaere upopulaere på kort sikt