Noe er galt med den norske kronen
Kronen er så svak at man skulle tro det var full krise i norsk økonomi.
Å vaere nordmann i utlandet er ikke like gøy som det en gang var.
I februar lå snittprisen på en euro på 9,7 kroner, mens en dollar kostet 8,6 kroner. Kronen er med andre ord langt svakere enn det som pleide å vaere normalt. Siden 2000 har snittet for eurokursen vaert 8,3 og for dollarkursen 7,0.
Hvorfor den norske kronen er så svak, er et lite mysterium. Lenge var det nemlig sånn at man med en relativt enkel modell kunne forklare utviklingen ganske godt. Økt oljepris betydde sterkere krone. Det samme gjorde økninger i differansen mel- lom norske renter og renter i resten av verden.
Slik er det ikke lenger. Siden 2016 har oljeprisen mer enn doblet seg. Kronen er derimot blitt liggende igjen på svaert svake nivåer.
Valutakursen reagerte heller ikke som ventet da Norges Bank begynte å sette opp styringsrenten i fjor. I går ble den satt opp for annen gang på seks måneder, og ytterligere rentehevinger er på vei.
Valutakurser er notorisk vanskelige å forutse, men de siste årene har norske økonomer slitt enda mer enn vanlig. Igjen og igjen har de spådd at kronen skal styrke seg. Igjen og igjen har de tatt feil.
I sin ferskeste rapport om utviklingen i norsk økonomi valgte Statistisk sentralbyrå å droppe å lage avanserte valutakursprognoser. I stedet antar de enkelt og greit at kursene vil ligge på dagens nivå frem til 2022.
Oljesmell og ny normal
Det finnes mange teorier om hvorfor kronen er så svak. Noen mener at oljeprisfallet i 2014 førte til en «ny normal» for Norge. Lønnsomheten i den viktige leverandørindustrien er fortsatt mye lavere enn før smellen. Og selv om oljeprisen har økt, er det langt fra sikkert at den vil nå gamle nivåer. Stor skiferoljeproduksjon i USA er én grunn, svakere vekst i Kina en annen.
Frank Jullum, sjeføkonom i Danske Bank, peker i tillegg på at klimarisiko kan bety mer enn tidligere når utenlandske investorer vurderer råvareøkonomier som den norske. Også høy boliggjeld er blitt trukket frem som en årsak til at flere er skeptiske til norsk økonomi.
Andre ser ut i verden. Spenninger mellom Kina og USA, opprørspartienes fremmarsj og britenes famlende EU-exit bidrar til usikkerhet. Det gjør at investorene søker mot trygge og stabile valutaer som dollar og euro, og at de trekker seg ut av «små» valutaer som norske kroner.
Et siste poeng er at markedet for kjøp og salg av valuta har endret seg. Magne Østnor, valutastrateg i DNB, peker på at bankene selv bedrev valutaspekulasjon i stor skala frem til finanskrisen. Det fungerte som en stabiliserende faktor i markedet. Nå spiller utenlandske hedgefond og algoritmer en avgjørende rolle. De er ikke nødvendigvis opptatt av hva som er «riktig» nivå for en valutakurs. Snarere er de ute etter kjappe handler der de kan kjøpe store volumer ett øyeblikk for så å selge det neste.
Uforklarlig svak
Alle forklaringene kan ha noe for seg, men kan også utfordres. Det er ikke noe nytt at det settes spørsmålstegn ved baerekraften i nordmenns gjeld. Verdensbildet er kanskje mer usikkert, men frykten har ikke tatt overhånd i andre markeder. Børsene har for eksempel steget kraftig de siste trefire årene, og veksten i verdensøkonomien har vaert god.
Og selv om Norge ikke lenger opplever en oljeboom, er det ikke til å komme vekk fra at det går relativt bra i norsk økonomi. I alle fall langt bedre enn for noen år siden, da kursen var omtrent som nå.
Så inntil videre er det mest presise svaret på hvorfor kronen er så svak, at ingen riktig vet.
Bra for AS Norge
Én ting er det imidlertid stor enighet om: Den svake kronen, om enn uforklarlig, har vaert bra for AS Norge. Den har nemlig gjort det billigere for utlendinger å kjøpe norske varer og tjenester. Det er godt nytt for norske eksportbedrifter og turistnaeringen. Hadde kronen forblitt sterk gjennom oljekrisen, ville det ført til en enda større nedtur i norsk økonomi og sannsynligvis enda flere arbeidsledige. Litt dyrere importvarer og litt dyrere utenlandsturer en relativt lav pris å betale for å unngå det.
Dagens situasjon gir dessuten sentralbanken ekstra fleksibilitet i styringen av norsk økonomi. Mens den store frykten pleide å vaere at rentehevinger ville gi en veldig sterk krone, kan Norges Bank nå sette opp renten uten å bekymre seg for å ta knekken på eksportindustrien.
Sentralbanken gjør imidlertid lurt i å legge opp til gradvise økninger. Gårsdagens renteoppgang førte til at kronen styrket seg litt. Jullum i Danske Bank advarer om at det kan komme en ketchupeffekt der kronen brått styrker seg mye.
For eksportørene vil det vaere dårlig nytt. Det spørs om de klarer å glede seg over at økonomenes modeller vil fungere igjen.
Norske lønnstagere har gode lønnsoppgjør i vente i flere år.
Norges Bank spår i nye prognoser økende lønnstillegg tre år på rad, regnet fra i fjor.
Det topper seg med 3,7 prosent lønnsvekst i 2021. Det er den høyeste lønnsveksten siden 2013.
– Det er forhold i norsk økonomi som trekker lønnsveksten oppover. Det er et stramt arbeidsmarked, og prisveksten har vaert høy og kommet inn litt høyere enn vi har lagt til grunn. Det bidrar isolert sett til lønnsveksten i år, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.
I går satte han styringsrenten opp fra 0,75 prosent til 1 prosent.
Sentralbankens nye lønnsprognoser kom i går midt i meglingen i lønnsoppgjøret mellom arbeidsgiverne i Norsk Industri og arbeidstagerne i Fellesforbundet.
Norges Bank spår 3,3 prosent lønnsvekst i år. Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet spår det samme.
– Det er uaktuelt å se tretallet, sa adm. direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri til VG 9. februar. Altså: Lønnsveksten i år skal bli under 3 prosent.
– Vi bør se firetallet, svarte Fellesforbundets leder Jørn Eggum.
Inn med prisveksten
Lier-Hansen baserte seg på en prisvekst under 2 prosent da han uttalte seg i VG. Gitt en slik prisprognose mente han at veksten i reallønnen ville bli «meget god».
Reallønnsvekst er lønnsvekst minus prisvekst.
Men Lier-Hansens grunnlag for «meget god» vekst i reallønnen er forsvunnet den siste måneden. Hans prisprognose er kraftig utdatert i løpet av kort tid (se faktaboks).
Få har utredet og forsket mer på norske lønnsoppgjør enn økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo.
– Det er klart at høyere forventet prisvekst isolert sett bidrar til høyere lønnstillegg. Oppgjøret i vår er nok også preget av at prisveksten i perioder er blitt en del høyere enn alle ventet, sier han.
Trøbbel i lønnsoppgjørene
Den uregjerlige norske prisveksten har nesten blitt et mareritt i lønnsoppgjørene de siste årene. Både i 2016 og i fjor ble den mye høyere enn alle ventet tidlig i året.
Resultatet ble at veksten i reallønnen ble kraftig negativ i 2016 og naer null i fjor.
I Norges Banks nye prognoser ser det bedre ut, selv om prisveksten er mye oppjustert: Veksten i reallønnen tiltar tre år på rad. I 2021 blir veksten i reallønnen nesten 2 prosent og den høyeste siden 2012.
Prisveksten er uregjerlig fordi vaeret bestemmer strømprisene, verdenspolitikken bestemmer oljeprisene og fordi ingen helt vet hva som kommer til å skje med kronekursen.
Alt påvirker norsk prisvekst.
Forhandler om å dele overskuddet
Arbeidsgiver Lier-Hansen og arbeider Eggum forhandler om å dele overskudd og underskudd i norsk industri.
Sentralbanksjef Olsen ser lyst på utsiktene for norsk økonomi. Men han sier utsiktene for de konkurranseutsatte naeringene, der industrien dominerer, «varierer på tvers av naeringer». Saerlig er lønnsomheten svak i oljeservicenaeringen.
– Alt i alt er bildet positivt, sier han.