Oljefondet har investert 1 milliard i overvåking i Kina.

Samtidig er millioner av uiguerer overvåket og plassert i leirer uten lov og dom.

Selv i taxiene er det kameraer.

Det fikk et reporterteam fra det tyske nyhetsmagasinet Der Spiegel merke da de nylig klarte å få et sjeldent innblikk i den lukkede Xinjiang-regionen i det vestlige Kina.

– De ble plassert der i fjor, sier taxisjåføren om de to kameralinsene som var synlige ved førersetet.

Det ene peker mot passasjersetet foran. Det andre er plassert slik at det får med seg hva som skjer i baksetet.

– Signalene går direkte til sikkerhetspolitiet. De skrur dem av og på når de ønsker det. Vi kan ikke gjøre noe med det, sier sjåføren mens han frakter journalistene rundt i Kashgar.

Byen er den kulturelle hovedstaden for uigurene, folkeslaget som tidligere utgjorde et stort flertall av befolkningen i den kinesiske Xinjiang-regionen.

I dag er de ti millioner uigurene en minoritetsgruppe i regionen. Og de siste årene har myndighetene i Beijing gått kraftig til verks for å forhindre politisk uro i den muslimske folkegruppen.

Masseinterneres og overvåkes

Rundt en million mennesker – kanskje så mange som to millioner, ifølge det amerikanske utenriksdepartementet – er plassert uten lov og dom i interneringsleirer de siste tre årene.

Bare i regionhovedstaden Urumqi dalte innbyggertallet med 15 prosent – 400.000 mennesker – i 2017, ifølge offisielle tall som The Wall Street Journal har hentet inn.

Det er trolig den største masseinterneringen verden har sett siden andre verdenskrig.

Og utenfor leirene overvåkes borgerne på en måte som trolig savner sidestykke. Selskapene som driver denne overvåkingen, eies delvis av deg og meg gjennom det norske Oljefondet.

Mer om det litt senere.

80 milliarder kroner på sikkerhetstiltak

Nylig avslørte organisasjonen GDI Foundation, som jobber for et fritt internett, at myndighetene holder konstant oppsyn med minst 2,5 millioner uigurer. Det sofistikerte systemet benytter seg av ansiktsgjenkjenning, telefonsporing og andre elektroniske overvåkingsmetoder.

Samtidig samler myndighetene inn stemmeprøver og DNA for å kunne identifisere og overvåke hver eneste person i Xinjiang-regionen, ifølge en rapport fra Human Rights Watch.

– Tusenvis av sikkerhetskameraer er blitt installert over hele regionen for å overvåke og kontrollere uigur-befolkningen. Området er blitt omgjort til det som i praksis er et friluftsfengsel, sier Adiljan Uighur, leder for den norske uigurkomiteen.

I 2017 brukte myndighetene rundt 80 milliarder kroner på sikkerhetstiltak i Xinjiang-regionen, ifølge Financial Times. Samme år inngikk de kinesiske overvåkningskameraprodusentene Hikvision og Dahua avtaler i Xinjiang til en verdi av rundt 9 milliarder kroner, ifølge nettstedet IPVM, som holder oppsyn med overvåkingsbransjen.

Nettstedet dokumenterer i hovedsak hvordan Hikvision, verdens største leverandør av overvåkingsutstyr, har gjort god butikk på den massive overvåkingen av uigurer. Den kinesiske staten har en kontrollerende aksjepost i selskapet.

Kongressledere vil innføre sanksjoner

Både Hikvision og Dahua ble bannlyst av amerikanske myndigheter i fjor i den forstand at statlige amerikanske aktører ikke lenger får kjøpe utstyr fra de to selskapene. Årsaken er at amerikanerne frykter at selskapenes produkter kan misbrukes til spionasje i USA.

Samtidig ønsker den amerikanske senatoren Marco Rubio og en rekke andre politikere fra begge de store politiske partiene å innføre økonomiske sanksjoner mot Hikvision og Dahua på grunn av behandlingen av uigurene i Xinjiang.

Forslaget får stadig større oppslutning i USA. Tidligere i mars sendte Eliot L. Engel, som leder utenrikskomiteen i Representantenes hus, et brev til utenriksminister Mike Pompeo der han ber om øyeblikkelig handling.

«Dette temaet er større enn Kina. Det handler om å demonstrere for autoritaere ledere at verden vil holde dem ansvarlig for sine handlinger», skriver han.

Også i Storbritannia har medlemmer av nasjonalforsamlingen tatt til orde for sanksjoner mot Hikvision.

– Åpenbart brudd på eretningslinjer

I løpet av fjoråret ble overgrepene mot uigurene i Xinjiang stadig bedre dokumentert. Det ble også Hikvisions rolle i overvåkingen i denne regionen.

Samtidig økte Oljefondets investeringer i selskapet med hele 181 prosent. Ved årsskiftet eide fondet aksjer i Hikvision til en verdi av 954 millioner kroner. I tillegg eide fondet aksjer til en verdi av 207 millioner i Dahua.

– Dette er et åpenbart brudd på de etiske retningslinjene i Oljefondet, som tilsier at fondet ikke skal investere i selskaper som bidrar til grove menneskerettighetsbrudd, sier John Peder Egenaes, generalsekretaer i Amnesty International Norge.

Han mener at investeringene øker behovet for at Oljefondet begynner å forhåndssortere selskapene det investerer i.

– Hvis vi skal ha et oljefond som opptrer etisk, må vi få på plass bedre retningslinjer, sier han.

Egenaes får støtte fra Adiljan Uighur i den norske uigurkomiteen:

– Det er uetisk at Oljefondet fortsetter å tjene penger fra selskaper som er direkte involvert i det som er beskrevet som «forbrytelser mot menneskeheten» av mange internasjonale observatører.

Lysbakken krever svar fra Siv Jensen

Også SV-leder Audun Lysbakken stiller seg kritisk. Onsdag sendte han et skriftlig spørsmål til finansminister Siv Jensen der han spør hva hun vil «gjøre for å hindre at Norge tjener penger på menneskerettighetsbrudd».

– Norge kan ikke tjene penger på dette. Saken viser at vi trenger en grundig gjennomgang av SPUs investeringer for å se om de er i tråd med det etiske rammeverket og ikke bryter med menneskerettighetene, sier han.

Vil ikke kommentere enkeltselskaper

Oljefondet er ment å operere etter etiske retningslinjer, og fondet kan utestenge selskaper som ikke er i tråd med disse retningslinjene. Det er fondets etikkråd som kommer med råd om hvilke selskaper som eventuelt skal utestenges.

Johan H. Andresen, som leder Etikkrådet, sier at han ikke kan kommentere investeringene i Hikvision og Dahua direkte, men han legger til:

– På generell basis er vi stadig mer opptatt av hvilke muligheter teknologi gir for misbruk. Hvorvidt selskapene som selger teknologien, kan holdes ansvarlig for eventuelle grove eller systematiske menneskerettighetsbrudd, gir vi derimot ikke noen forhåndsindikasjon om, sier han.

Det overordnede ansvaret for Oljefondet er det Finansdepartementet som sitter med. Statssekretaer Marianne Groth (H) ønsker ikke å kommentere denne konkrete saken:

– Finansdepartementet vurderer ikke enkeltselskaper i SPUs portefølje, sier hun og henviser til Etikkrådet.

Hikvision avviser bånd Og hva mener Hikvision selv om anklagene? I en e-post til Aftenposten opplyser selskapet at USAs beslutning om å svarteliste selskapet fra statlige innkjøp «ikke er basert på noen beviser, granskninger eller etterforskninger om noen potensiell sikkerhetsrisiko».

På spørsmål om at Hikvisions kameraer benyttes av kinesiske myndigheter i interneringsleirene i Xinjiang, svarer selskapet slik: «Kinesiske myndigheter er ikke involvert i driften av Hikvision, som er et uavhengig, globalt og børsnotert selskap.»